- Jeg kan bli drept

- Eksmannen min har prøvd å drepe meg. Norske myndigheter løfter ikke en finger for å hive ham ut av landet. Jeg kan bli drept, akkurat som Anooshe ble drept i Kristiansund! I går møtte den livredde kvinnen (22) kommunalminister Erna Solberg - med en desperat bønn om hjelp.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er en sliten og redd ung kvinne som tar kontakt med Dagbladet, og ber om hjelp til å få beskyttelse mot eksmannen som er dømt for vold og trusler mot henne.

Hun er født her, han i Pakistan.

I 1998 ble hun giftet bort til en fremmed mann som ble beskrevet som snill og god.

- Jeg har kjempet i tre år mot det norske byråkratiet for å bli hørt: Mitt liv er i fare så lenge han er i landet. Og min datter risikerer å bli kidnappet til Pakistan. Da ser jeg henne aldri mer. Hver gang en ny ung kvinne utsettes for æresdrap, som Anooshe nå på fredag, tenker jeg: Neste gang er det kanskje meg, sier den 22 år gamle skilte kvinnen.

Rømme - eller bli drept

Hun forteller at livet er preget av angst, depresjoner, søvnproblemer og sviktende konsentrasjon og hukommelse. Fra tid til annen bryter hun sammen i timelange gråteanfall. Politiet har utstyrt henne med voldsalarm som hun bærer med seg hvor enn hun ferdes. Hun er nå så nedslitt at hun orker ikke belastningen ved å stå åpent fram.

- Det eneste trygge i livet er hjemmet til familien min. Å skulle leve med ny identitet og måtte flytte til et ukjent sted orker jeg ikke tanken på. Men jeg må flytte ut av Norge hvis han klarer å lure norske myndigheter til å gi ham opphold her. Da har jeg ingen andre valg, sier hun.

Dokumentasjon

Til møtet med Dagbladet og kommunalminister Erna Solberg bærer den unge kvinnen med seg en tykk dokumentasjonsmappe som blant annet inneholder politianmeldelser, domsfellelse, legerapport etter det hun beskriver som et drapsforsøk, og brev til tidligere og nåværende statsråder med rop om hjelp. Men ingen av bestrebelsene har nyttet.

Ektemannen, som er pakistansk borger med midlertidig opphold på fjerde året, beveger seg like trygt her.

Da hun, som er født og oppvokst i Norge, ble giftet bort i Pakistan, flyttet ekteparet til Norge.

- Han beordret meg om å slutte å jobbe og nektet meg å fortsette utdanning. Jeg protesterte og fikk drapstrusler til svar. Han kalte meg norsk hore og krevde at jeg skulle dekke meg fullstendig, også ansiktet. Og han brukte vold. Jeg fikk støtte av foreldrene mine til å skille meg. Men han «ble snill», og jeg ga ham en ny sjanse. Han overtalte meg til å bli med til Pakistan for å vise fram vår nyfødte datter. Jeg skulle aldri blitt med. Bare noen dager etter ankomsten prøvde han å drepe meg, forteller hun lavmælt og viser oss politi- og legerapport.

Rømte

Samme natt rømte hun tilbake til Norge. To måneder seinere kom han til hennes overraskelse tilbake til Norge på familiegjenforening - til tross for at hun hadde informert både politi, Utlendingsdirektoratet (UDI) og ambassaden i Islamabad om overfallet.

- UDI visste også at politiet utstyrte meg med voldsalarm ei uke før han ankom, forteller hun.

Den fraseparerte mannen søkte straks samvær med datteren, fikk avslag og anket. Prosessen tok ett år.

- Han fikk samvær tre timer fire ganger i året, for at datteren min skulle ha kontakt med sin biologiske far, sier hun og rister på hodet.

Søknad etter søknad

Samværet ga ikke mannen rett til bosetting her i landet.

- Da søkte han asyl, fikk avslag, anket, nytt avslag, så anke til Utlendingsnemnda med endelig avslag 1. mars i år. Nok ett år var gått. Da trodde jeg marerittet var over. Men, nei. Han søkte om arbeidstillatelse! Jeg ringte umiddelbart til UDI og forklarte alt. De skulle prioritere saken og behandle den raskt. Den dag i dag har fremdeles ingen sett på saken en gang.

- Han har utnyttet hvert smutthull i lovverket for å kare til seg opphold i Norge. Jeg fatter ikke at han skal få lov til dette, og jeg lurer på hvem som vil ta ansvaret den dagen jeg eventuelt blir drept, sier hun spørrende.

LIVREDD: - I lange perioder våger jeg meg ikke utenfor døra i frykt for at eksmannen min vil drepe meg. Hvor lenge skal han få lov til å oppholde seg i Norge? spør den unge alenemoren (22).