(Dagbladet): Fremskrittspartiets leder, Siv Jensen, reagerte sterkt på Statistisk sentralbyrås rapport om at halvparten av Oslos befolkning vil ha innvandrerbakgrunn i 2040.

- Dette er foruroligende, og gir oss enorme integreringsutfordringer, sa hun.

- Ikke tid til syting Oslo-ordfører Fabian Stang velger å se helt annerledes på den ferske rapporten, og sier det rett ut:

Siv Jensen sutrer.

Det har ikke han tid til å være med på.

- Jeg kan ikke bruke tida mi på å sutre sammen med Siv Jensen om det, jeg må bare gjøre min jobb og sørge for at vi får et velfungerende samfunn der alle, uavhengig av bakgrunn, blir en god ressurs, sier Stang til Dagbladet.

Han vil heller vri litt på tall og beregninger om Oslo i framtida. Han sier at veldig mange av de innvandrerne som kommer til Oslo, er en betydelig ressurs. Derfor stiller han spørsmål om hvor lang tid man egentlig skal måtte bo i Norge før man blir sett på som norsk.

- Det er lenge siden alle nordmenn så like ut, og på et eller annet tidspunkt må vi anse de som har bodd her i mange år, som norske innbyggere og ikke som innvandrere, sier Stang til Dagbladet.

- Det går ei grense Han vil bruke tid og krefter på å styrke et av de viktigste verktøyene i integreringsarbeidet: skoleverket.

- Skolen kommer til å bli helt avgjørende for å få til en god integrering, sier han, og legger til at det går ei grense et sted for hvor mange nye innvandrere et lite lokalsamfunn som Oslo kan ta imot over kort tid og samtidig lykkes med integrering.

- Akkurat det må vi være ærlige på, sier Fabian Stang.

Ordføreren i Oslo bobler nesten over av engasjement for å legge forholdene til rette for framtidas innflyttere av utenlandsk herkomst. Vellykket integrering vil kaste av seg lærdom om nye mennesker og skape en bedre by, spår Stang.

- Fremmedfrykt er en farlig sykdom. Det er en sykdom som er krevende å kurere. Den gode nyheten er at jo flere innvandrere vi ser godt integrert, jo mindre blir fremmedfrykten, sier han.

Han er klar og tydelig på at en vellykket integrering kommer til å bli en av de viktigste områdene å jobbe med i framtida.

- Lykkes vi ikke, har vi alle tapt, og det blir lite hyggelig å bo her i byen, sier han.

Framtidas Oslo Utdanning må prioriteres og tas på alvor om Oslo skal utvikle seg til å bli den byen Fabian Stang ønsker seg langt fram i tid. Allerede nå ser han for seg at hudfarge og religionstilhørighet blir totalt uviktig for mellom menneskelige relasjoner i framtida.

- Jeg ser for meg at vi om 30 til 40 år har en by hvor vi gjennom en god utdannelsespolitikk har nødvendig kompetanse i ulike jobber. Hvor vi ikke lenger tenker over hudfarge og religiøs tilknytning, men ser på enkeltindividers evne til å gjøre jobben sin, sier Oslos ordfører og trekker fram en selvopplevd solskinnshistorie:

- Nyttårsaften kjørte jeg drosje med en hyggelig mann som kom hit på 70-tallet. Han har tre barn hvorav eldste sønn er ferdig utdannet lege og jobber ved sykehuset i Kongsvinger. Den andre sønnen hadde ett år igjen av legestudiet, og datteren hadde to år igjen på statsvitenskap. He-he, ikke sant! Det er jo veldig mange flotte historier også. Jeg mener ikke at alle må gå på universitet for å lykkes, men det er jo slik at hvis innvandrerdelen av befolkningen får muligheten, så bruker de den.

- Ingen tvangsflytting For enhver pris skal Oslo unngå at det oppstår store gettoer med dårlig integrerte innvandrere. At det er dyrt å bo i Oslo, blir en utfordring på lik linje med det øvrige integreringsarbeidet.

Men Stang vil skape nye boliger over hele byen for enhver lommebok.

- Jeg vil aldri tvangsflytte noen ved bruk av direktiver, men gettoer vil vi ikke ha. Vår jobb blir å lage et differensiert boligmønster som passer alles lommebøker og ønsker.