FAMILIEIDYLL: Brystkreftrammede Hege Marie, datteren Kristina og katten Lille Robin koser seg i sofaen hjemme i Stokke. Foto: Eric Johannessen
FAMILIEIDYLL: Brystkreftrammede Hege Marie, datteren Kristina og katten Lille Robin koser seg i sofaen hjemme i Stokke. Foto: Eric JohannessenVis mer

- Jeg kjemper for å leve, ikke mot kreften

Hege Marie Strand (49) fant kul i brystet, men «glemte» den.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||(Dagbladet): Det er Tønsbergs blad som forteller Hege Maries krefthistorie.

- Første gang jeg kjente noe til den var på vårparten 2007, men jeg tenkte: Ja, ja, det går nok over. Og så glemte jeg hele greia, forteller Hege Marie Strand til Dagbladet.

Fire-fem måneder senere, høsten 2007, lå hun på sofaen og leste en bok. Da kjente hun den igjen.

- Jeg kjente at jeg lå på en kul, og skjønte omsider at dette er noe jeg må ta tak i raskt.

Tøffe cellegiftkurer Legen syntes ikke kulen til Hege Marie kjentes ut som en kreftsvulst, men prøvene viste noe annet.

Hun fikk konstatert kreft i venstre bryst. Det var hun mentalt forberedt på. Beskjeden om at kreften var av den aggressive typen, og hadde spredt seg til lymfene, var tyngre å svelge.

- Den første cellegiftkuren er det verste jeg har opplevd, og i løpet av én natt kastet jeg opp 30 ganger, forteller Hege Marie.

- Vondt å se mamma Datteren Kristina (18) forteller til Tønsbergs blad at tida etter de første cellegiftkurene var fæle.

- Det var vondt å se mamma kaste opp, sier hun.

Og bedre ble det ikke da Hege Marie mistet alt håret.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg ville ikke se mamma på flere dager. Sykdommen ble så tydelig når hun mistet alt håret, sier Kristina.

- Jeg var sløv Sammen med ektemannen Lars, og sønnen Aksel (16), har imidlertid Hege Marie og Kristina klart å holde humøret oppe.

- Jeg har ikke hatt så mye dødsangst, men jeg har selvfølgelig tenkt at det er fælt å dø fra barna mine, sier hun.

Tre år, åtte cellegiftkurer, 25 strålebehandlinger og en rekonstruert pupp senere, er det ingen som kan se at positive, sprudlende og lattermilde Hege Marie har vært kreftsyk. Hun har likevel et alvorlig budskap.

- Vi har hørt som mye om at det går bra med de fleste, men vi må ikke bli sløve. Jeg var sløv, og lot det gå altfor lenge før jeg tok affære, sier hun.

Redd for spredning I dag venter Hege Marie på flere prøvesvar. Hun har gått ned fem kilo i vekt på et par måneder, og legene har sendt henne til full sjekk av mage, skjelett, lunger.

- Innimellom er jeg redd for spredning, spesielt til lungene, og jeg håper selvsagt at jeg ikke får den beskjeden. Det er ventingen som er verst, men man må prøve å få det ut av hodet, ellers kan tankene spise deg opp.

Da er det godt å ha en støttende ektemann, familie og venner rundt seg.

Vil ikke være offer - Hvis jeg blir syk igjen, griper jeg livet med begge hender, sier hun.

- Og: Jeg vil ikke at vi skal gjøre kreft til en kamp. Det er en kamp for å beholde livet og god livskvalitet, ja, men kampen mot kreften må legene og forskerne ta seg av, sier Hege Marie, som ikke liker dødsannonser med påskriften "tapte kampen mot kreften".

- Jeg er nok en vinnertype. Jeg liker ikke å tape, og liker heller ikke tapte kamper. Det gjør oss til ofre, og det ønsker ikke jeg å være, sier hun.