STORE TRAUMER: Åge Egeland (41) fikk ikke nok bedøvelse da han ble operert for hjernesvulst ved Oslo universitetssykehus i april 2010. Han opplevde operasjonen som rein tortur, og har fått diagnosen Post traumatisk stressyndrom som følge av traumene. Foto: Privat
STORE TRAUMER: Åge Egeland (41) fikk ikke nok bedøvelse da han ble operert for hjernesvulst ved Oslo universitetssykehus i april 2010. Han opplevde operasjonen som rein tortur, og har fått diagnosen Post traumatisk stressyndrom som følge av traumene. Foto: PrivatVis mer

«Jeg kjente en voldsom skraping i hjernen. Som et rivjern.»

Åge Egeland (41) skrek inni seg, men klarte ikke å si fra om de voldsomme smertene kirurgene påførte ham.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Trebarnsfaren Åge Egeland fra Feda i Vest-Agder fikk påvist hjernesvulst i 2005. Til nå er han operert for dette fire ganger.

I 2008 gjennomgikk han en såkalt våken kraniotomi som forløp uten komplikasjoner. Under en slik operasjon blir pasienten holdt våken for å kontrollere at hjernevev ikke blir skadd når svulsten fjernes.

Men da han i april i fjor ble den første i Norge som gjenomgikk en våken hjerneoperasjon for annen gang, gikk det fryktelig galt. Han ble ikke gitt nok bedøvelse.

- Tortur Egeland husker store deler av operasjonen i detalj. I starten av operasjonen fikk han formidlet at han opplevde ubehag, men etter hvert lå han på operasjonsbordet, helt uten mulighet for å melde fra til kirurgene om at han opplevde sterke smerter.

- Du kan si at jeg skrek inni meg. Jeg følte det hele som tortur. Jeg tenkte om og om igjen i løpet av operasjonen at «dette må jeg bare holde ut, jeg må tenke på barna mine og på kona mi», sier 41-åringen til Dagbladet.

Egeland har nedtegnet hvordan han opplevde operasjonen. Blant annet skriver han:

«Deretter ble hodet mitt skrudd fast i trepunktstøtten. Dette var så smertefullt at jeg nok falt bort. Det siste jeg husker var at det knaste i hodet mitt.»

«Etter det husker jeg en voldsom skraping i hjernen. Det føltes som om det var et rivjern som ble brukt. Det var grusomt.»

Gransking Helsetilsynet har opprettet en tilsynssak mot Oslo universitetssykehus som fremdeles ikke er avsluttet.

I svarbrev til Helsetilsynet har sykehuset vedgått at Egeland fikk lavere medisindose under operasjonen i 2010 enn han fikk under operasjonen i 2008, og at dette er den sannsynlige årsaken til at han opplevde inngrepet som smertefullt.

KREVER ERSTATNING: Trebarnsfar Åge Egeland (41) fra Seda i Vest-Agder krever erstatning. Han hevder at for lite bedøvelse under en hjerneoperasjon påførte ham traumer. Han har fått diagnosen Post traumatisk stressyndrom. Foto: Erik Thime/Agder
KREVER ERSTATNING: Trebarnsfar Åge Egeland (41) fra Seda i Vest-Agder krever erstatning. Han hevder at for lite bedøvelse under en hjerneoperasjon påførte ham traumer. Han har fått diagnosen Post traumatisk stressyndrom. Foto: Erik Thime/Agder Vis mer

- Vi har redegjort for saken overfor Helsetilsynet og Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Utover det ønsker vi ikke å gi noen kommentar, opplyser kommunikasjonsrådgiver Børge Einrem ved Oslo universitetssykehus.

Traumene Åge Egeland har opplevd har ført til at en psykolog har gitt ham diagnosen Post traumatisk stressyndrom (PTSD).

Nektes erstatning Til tross for dette kom Norsk pasientskadeerstatning (NPE) i februar i år til at Egeland ikke har krav på erstatning.

- Det er helt utrolig. NPEs mangelfulle innhenting av opplysninger og lite grundige gjennomgang av sakens dokumenter viser at de ikke har et objektivt syn, sier Egeland til Dagbladet.

Hans advokat, Anders Foss i PersonskadeAdvokat1, er nådeløs i sin kritikk av NPE.

- Denne saken føyer seg inn i en lang rekke saker der skadelidte regelrett blir overkjørt av NPE. NPE anser seg selv som objektive i en utredningsfase, men etter min vurdering stemmer ikke dette med virkeligheten, sier Foss.

Advokaten mener det er særlig kritikkverdig at NPE støtter seg til en uttalelse fra en anestesilege når det gjelder Egelands psykiske helse etter den traumatiske operasjonen, og påpeker at anestesilegen selv har vedgått at denne vurderingen er utenfor hans kompetanseområde.

- Denne saken ville trolig kunne blitt avsluttet på et langt tidligere tidspunkt dersom NPE virkelig hadde vært objektive i sin saksbehandling. Dessverre drar saken ut i tid og fører til en ekstrabelastning for Egeland som helt klart kunne vært unngått, sier Anders Foss.

Vedtaket i NPE er påklaget og saken ligger til behandling i Pasientskadenemnda.

- Korrekt behandling NPE avviser på det sterkeste at de har lagt en anestesispesialist til grunn for en vurdering av Egelands psykiske senplager.

- I denne saken har vi lagt til grunn at behandlingen, og den anestesirelaterte delen av denne, har vært korrekt gjennomført, og at det dermed ikke var noen svikt som ledet til skade på pasienten, sier avdelingsdirektør Anne-Mette Gulaker i NPE.

Hun framholder at dersom de hadde kommet til at det forelå en svikt i behandlingen, ville det vært riktig å utrede om denne svikten hadde ført til en skade i form av PTSD. Anestesispesialisten har bare vurdert om anestesibehandlingen Egeland fikk var riktig eller ikke, opplyser NPE.

NPE sier videre at de først ble kjent med sykehusets vurdering av saksforholdet etter at saken ble meldt til Helsetilsynet.

- Slik vi vurderer denne uttalelsen, sier den noe om hvilke vurderinger sykehuset har gjort seg i ettertid, men der de også fremhever at de ikke kan se å ha gjort noe klanderverdig. Sammenholdt med den vurderingen vi hadde fra spesialist i anestesi, fant vi ikke at sykehusets uttalelse til Helsetilsynet ga grunnlag for å revurdere saken, sier Gulaker og legger til:

- Advokaten går kraftig ut med generelle utsagn om vår saksbehandling. De får stå for hans regning, men vi kjenner oss ikke igjen i hans utsagn.

KRITISK: Advokat Anders Foss mener at NPE ikke opptrer objektivt. Foto: PersonskadeAdvokat1
KRITISK: Advokat Anders Foss mener at NPE ikke opptrer objektivt. Foto: PersonskadeAdvokat1 Vis mer