- Jeg klamret meg til livet

ÅLESUND (Dagbladet): - Det ville ikke ha lignet ei Hareid-taus å gi opp. Jeg klamret meg til livet i en i en tilstand av fantasier og drøm. Slik har jeg hatt det de siste døgnene, sier Inghild Hestholm fra senga på Sentralsykehuset i Ålesund.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

18-åringen møtte oss med et smil bare et par timer etter at hun var brakt ned fra Tverrafjellet over Norddal. I seks døgn hadde hun blitt nedfrosset om natta og opptint i sola på dagtid i 1100 meters høyde. Fallet langs fjellsida på tre-fire meter kostet henne hjernerystelse, armbrudd, fotskade og mindre bruddskader i ryggen. Om det som førte til redningsaksjonen sier hun: -Jeg var irritert på et helikopter som svirret over hodet mitt. Først forstod jeg ikke hva de ville, sier Inghild. - Litt senere begynte det å demre for meg. Da slo det meg at det viktigste av alt var å komme seg ned, sier Inghild om det som førte til redningsaksjonen av henne. Om det som skjedde onsdag i forrige uke som var starten på den dramatiske fjellturen sier Inghild: - Jeg var svært irritert over å finne katta mi påkjørt. For å avreagere gikk jeg en tur på fjellet.

Fantasi og drøm

- Oppover gikk det greit, men det ble mørkt og jeg fikk problemer med å finne en vei ned. Dermed falt jeg tre-fire meter rett ned. Jeg mener at jeg spiste både blåbær og bringebær i tillegg til å drikke vann, de døgnene jeg var på fjellet. Samtidig vet jeg at jeg har vært i en tilstand av fantasi og drøm, sier 18-åringen. Hun spøkte og smilte fra sykesenga. Latteren ville hun tydeligvis gjemme til hun blir frisk nok i bruddskadene. -Jeg vil gjerne ha noen gratis aviser som forteller historien min på trykk i morgen. Husk at jeg bare lever av lærerlønn, fleiper hun til et pressekorps på vei ut.

Sterke møter

Far, mor og søster var de første som fikk møte Inghild etter at hun hadde fått den nødvendige førstehjelp. Senere ble det et sterkt møte med tre venninner fra hjembygda Hareid. Søstrene Inghild (22), Dina Katrin (20) og Karina Holstad (19) er Inghilds venner fra fotballaget i Hareid IL. Inghild var glad for å se alle, men jevngamle nære venninnen Karina ga Inghild ekstra livsgnist: - Bare hold meg, sa Inghild flere ganger til sin gråtende venninne. - Jeg har tenkt på deg. Nå er jeg litt svimmel, men helt klart på bedringens vei. Det blir litt publisitet på meg i dag, spøkte Inghild før hun gjentok til sin venninne: -Bare hold meg. Det ble noen gode, lange klemmer før Inghild sa: -Jeg blir nok her noen dager. Håper jeg får besøk av dere senere også.

Sterkeste jenta

Inne hos Inghild greide Karina knapt å få fram et ord. Møtet ble for sterkt. Ute i sykehusgangen fikk hun samlet sine tanker igjen: - Helt fantastisk. Jeg fatter ikke at hun er i livet. Det eneste som har holdt motet og troen oppe hos meg, er at det var Inghild de lette etter. Hun er den sterkeste jenta jeg kjenner. Er det noen som kan overlever noe slikt, må det være Inghild. Nå blir jeg hjemme noen dager ekstra før jeg reiser tilbake til aupair-tilværelsen i England. Jeg må få litt tid alene med min gode venninne, sier Karina. Fra Inghilds venninner får vi også vite at Inghild ville ha satt pris på å få på trykk i Dagbladet at damelaget hun er kaptein, oppmann og trener for _ Hareid IL _ vant 4. divisjon i år. - Det seriemesterskapet kunne vi takke Inghild for. Nå vant hun en uendelig mye større seier. Dette er en seier vi ikke feirer med annet enn glede og stille ettertanke, sier søstrene Holstad.

GJENSYNET:</B> Inghild var lykkelig over å se igjen sine venninner fra fotballaget i Hareid IL - søstrene (f.v.) Dina Katrin, Karina og Ingrid Holstad. De kom på sykebesøk sammen med Inghilds far, Arve Hestholm.