- Jeg lever i en drøm

SKOPJE (Dagbladet): - Jeg heter Pop- Jakov Zoran og har nettopp fylt 20. Jeg er sprøytenarkoman. Mine drømmer begynner alltid medat jeg reiser vekk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Vekk fra Makedonia. Jeg trenger slike drømmer å klamre meg til. Jeg vet at de neppe blir virkelighet. Men jeg kan ikke se noen framtid her i hjemlandet mitt.

Vi er i et fraflyttet hus i utkanten av hovedstaden Skopje. Pop-Jakov okkuperer et rom her, lister seg inn om kvelden og ut igjen om morgenen. Det er verken lys, varme eller vann i huset. Pop-Jakov har en gammel seng og sju ulltepper. Det ligger en død katt utenfor huset.

- Den må ha frosset i hjel. Jeg har hatt netter med minus 20 grader her inne i vinter, sier Pop-Jakov.

Velstand på TV

Vi går langs elva Vardar som renner gjennom Skopje. Her, under bruene, holder de narkomane til. De gjør ingenting for å skjule misbruket sitt. Det er trolig nær 10 000 sprøytenarkomane bare i hovedstaden.

Da Pop-Jakov ble født, var Makedonia en republikk i Jugoslavia. I dag er landet en selvstendig, demokratisk stat. Men foreløpig mest på papiret. Makedonia er et meget fattig land.

For de aller, aller fleste er demokrati og velstand bare noe det fristes med og snakkes om på alle de nye TV-kanalene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Heroin på billigsalg

Makedonia slapp unna borgerkrigen i Jugoslavia. Ungdommen ble ikke sendt i krigen. Men de ble rammet indirekte, av en flom av heroin på billigsalg.

Krigen kuttet brått over den tradisjonelle ruta for heroinsmugling, fra Hellas, gjennom Makedonia, til Serbia, og lagrene i Makedonia vokste seg kjempestore.
Så da Pop-Jakov ble tenåring, var ikke Makedonia lenger et land langs en smuglerrute, men en markedsplass for narkotika. Desperate etter å få frigjort kapitalen sin, dumpet narkotikahandlerne prisen på heroinet. Dermed eksploderte misbruket. Makedonia var helt uforberedt og hadde ingenting å slå tilbake med.

Få andre land har opplevd å få så mange unge narkotika-slaver på så kort tid.
Vi er i en kjeller i Makedonias hovedstad. Pop-Jakov skal sette en sprøyte. Han sliter.

- Jeg ber til Gud om å finne en blodåre fort. Det er like vanskelig hver gang, sier han.

Det tok ham en time å finne en åre. Men det er framtidshåp i sprøytespissen. Sprøyta inneholder metadon, ikke heroin. Denne gangen.

Debuterte tidlig

- Det har aldri vært vanskelig å få tak i narkotika i Skopje. Jeg begynte å ruse meg da jeg var 13 år gammel, på en blanding av alkohol og marihuana. 15 år gammel satte jeg min første sprøyte med heroin, sier Pov-Jakov.

Han vokste opp sammen med sin mor, som var handikappet og bundet til rullestol. Han har ingen søsken, og faren, som var alkoholiker, bodde aldri sammen med dem. Moren døde da han var 15 år gammel. Han var allerede da heroinmisbruker. Like etterpå måtte han flytte ut av den kommunale leiligheten han hadde delt med moren.

Barn selger narko

Han ble uteligger, et av de mange gatebarna i Skopje. Myndighetene gir ham 50 tyske mark - om lag 225 kroner - å leve av hver måned.

- Det holder ikke engang til sigaretter, sier Pop-Jakov.

- Hvem kjøper du narkotika av?

- Andre misbrukere. Langerne er narkomane, de også, alle sammen. Noen av dem bruker barna sine for å få solgt narkotika. Det opprører meg ganske sterkt.

- Langerne får forsyninger av andre folk som står bak og organiserer omsetningen. Kjenner du noen av dem?
- Jeg vet jo at de øverst på stigen tjener seg søkkrike, mens vi, nederst på stigen, ender opp som narkotikavrak og kriminelle. Men den eneste gangsteren jeg har hørt om er Al Capone.

- Har du hatt arbeid noen gang?
- Nei. Jeg fullførte yrkesskolen, på linjen for bilmekanikere. En gang var jeg hjelpemann for en elektriker. Det er alt.

- En framtid?

Pop-Jakov er nå i kontakt med organisasjonen HOPS, Skopjes eneste senter for råd og hjelp til narkotikamisbrukerne. Han er i gang med en metadonkur på et daghospital.

- Jeg har klart å holde meg unna heroinet. Jeg lar meg friste av litt marihuana av og til, jeg gjør det. Og jeg trenger stikket fra sprøyta, også til metadonet. Det er mitt problem. Men legen min er fornøyd med meg. Kanskje har jeg en framtid?

- Hvor vil du reise?
- Til New Zealand. Det er mulighetenes land, har jeg hørt. Men jeg har ikke undersøkt prisen på billetten, sier Pop-Jakov.

STIKKET:</B> - Jeg må ha et stikk av en sprøyte hver dag, sier Pop-Jakov (20) fra Makedonia. Han har brukt heroin i mange år, og kjemper hver dag en kamp mot fristelsen til å fylle sprøyta med heroin igjen istedet for metadon.