KAN SMILE NÅ: - Jeg kan le gjennom tårene i dag. Men det er mange vonde minner fra barndommen som jeg fortsatt har med meg, sier Jean Turner (74). Foto: SVEINUNG UDDU YSTAD
KAN SMILE NÅ: - Jeg kan le gjennom tårene i dag. Men det er mange vonde minner fra barndommen som jeg fortsatt har med meg, sier Jean Turner (74). Foto: SVEINUNG UDDU YSTADVis mer

- Jeg må gjøre det, om det så er det siste jeg gjør

Bestemor Jean (74) tar med seg «mirakelskoene» til Washington for å se innsettelsen av Obama.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DETROIT/MICHIGAN (Dagbladet.no): - Jeg husker godt den morgenen. Jeg ble vekket av bestemoren min som gråt. Hun pleide aldri å gråte.

Det forteller en beveget Jean Turner (74) når hun tar imot Dagbladet.no hjemme i stua i Detroit. Mandag kveld reiser hun og 43 andre fra den lokale baptist-menigheten til Washington for å følge innsettelsen av Barack Obama.

Måtte betale stemmeskatt
Det blir en begivenhet Jean aldri hadde trodd hun skulle få oppleve. Født i 1934 og oppvokst i Memphis, Tennesse, lærte hun at svarte måtte betale for å få utøve sin hardt tilkjempede borgerplikt.

- Det er et barndomsminne som alltid kommer tilbake til meg. Besteforeldrene mine som den morgenen lette desperat etter 58 cent, slik at de hadde nok til betale stemmeskatten som var pålagt svarte. De lette blant kopper og fat og i alle skap. Til slutt fant de 58 cent og fikk stemt, sier Jean, og kjenner det blir vått i øyekroken.

- Jeg skulle så gjerne fortalt dem i dag: «Se, jeg har fått meg en svart president og jeg betalte ikke et rødt øre», sier Jean, og koster på seg en latter.

Skutt fordi hun var svart
Som så mange andre afroamerikanere forlot Jean raseskillet i sør og dro nordover til Detroit på begynnelsen av 50-tallet. Der møtte hun et klima som var mindre fiendtlig enn i sør - men langt fra gjestmildt.

- Hvite var mer diskré her. Hvis du kom inn på en restaurant og de ikke ville ha deg der, ble du bare ignorert. Mens der jeg kom fra ville de kalle deg «nigger» og be deg forsvinne derfra, sier hun.

74-åringen forteller også med innlevelse om hvordan hun ble skutt på som barn, fordi hun var svart.

- Jeg stod og ventet på bussen, og en bil med Mississippi-skilt og noen ungdommer inni kjørte forbi. Jeg hørte skuddet og kjente det traff leggen.

Skaden etter streifskuddet var ikke noe bestemoren ikke kunne fikse. Men den dramatiske episoden etterlot varige sår. Dette skjedde i en tid da svarte gjerne forsvant fra nabolaget der Jean bodde på nattetid og ble funnet igjen døde i Mississippi-elva.

Marsjerte med King
Da Jean kom til Detroit våknet den politiske aktivisten i henne. Det skjedde i køen utenfor stemmelokalet, der hun traff kvinner i nabolaget som ville ha forandring.

I 1963 marsjerte Jean sammen med borgerrettighetsforkjemperen Martin Luther King jr. og 200 000 andre gjennom Detroits gater og opp Woodward Avenue.

ELLEVILLE: - Mine besteforeldre må være fra seg av glede over at USA har fått sin første svarte president, sier Jean. Foto: SVEINUNG UDDU YSTAD
ELLEVILLE: - Mine besteforeldre må være fra seg av glede over at USA har fått sin første svarte president, sier Jean. Foto: SVEINUNG UDDU YSTAD Vis mer

Protestmarsjen endte opp ved Cobo Hall, der King for første gang holdt sin berømte «Jeg har en drøm»-tale.

Marsjen fortsatte til Washington DC, der 250 000 oppmøtte markerte den til da største demonstrasjonen i den amerikanske hovedstaden gjennom tidene.

Jeans store sorg er at King ble drept i hjembyen hennes Memphis, der han var for å støtte en aksjon faren hennes var en del av. Jeans var søppelmann og kjempet for de samme rettighetene som sine hvite kolleger.

Mirakelskoene
Mandag kveld tar Jean og de andre fra baptistmenigheten fatt på den over 10 timer lange bussturen til Washington. Denne gangen vil det være langt flere mennesker der enn under protestmarsjen for 46 år siden.

Men den 74 år gamle bestemoren er godt skodd for anledningen.

- Jeg skal ha på meg disse. Jeg kaller dem mirakelskoene. Jeg fikk dem av sønnen min i bursdagsgave. De er stygge som bare rakkern. Jeg liker best høye hæler, innrømmer hun.

Men de flate tøyskoene var med på å få Obama valgt, og det er grunnen til at Jean omtaler dem som mirakelsko.

- Jeg gikk i fire timer og 50 minutter og banket på dørene til folk, for å få dem til å stemme på Obama. Etterpå var jeg like fin i føttene. Det kaller jeg et mirakel.

- Noe jeg må gjøre
- Det er noe ved den mannen, sier Jean gjentatte ganger under intervjuet, og kikker opp på peishylla der bildet av Obama og Biden står sentralt plassert.

Den tidligere borgerretighetsaktivisten forteller at hun hadde den samme magefølelsen når det gjaldt King.

MIRAKELSKOENE: Dette er skoene Jean brukte under valgkampen. De samme skoene vil hun ha på seg når hun drar til Washington DC. Foto: SVEINUNG UDDU YSTAD
MIRAKELSKOENE: Dette er skoene Jean brukte under valgkampen. De samme skoene vil hun ha på seg når hun drar til Washington DC. Foto: SVEINUNG UDDU YSTAD Vis mer

Men nå er det tirsdag og innsettelsen av Obama som gjelder. Pakkelista for den strabasiøse bussturen fram og tilbake i løpet av en dag er allerede klar. I tillegg til skoene blir det spesiallagd Obama-skjorte og varme klær i vinterkulda.

- Hvorfor er det viktig for deg å være i Washington på tirsdag?

- Det er noe jeg må gjøre, selv om det skulle være det siste jeg gjør, sier Jean Turner til Dagbladet.no.

HEDERSPLASSEN: Bildet av Barack Obama og visepresident Joe Biden fikk Jean for innsatsen hun gjorde under valgkampen. Den gamle borgerrettighetsaktivisten har hjulpet både svarte kongressmenn og en svart borgermester til valgseier. Foto: SVEINUNG UDDU YSTAD
HEDERSPLASSEN: Bildet av Barack Obama og visepresident Joe Biden fikk Jean for innsatsen hun gjorde under valgkampen. Den gamle borgerrettighetsaktivisten har hjulpet både svarte kongressmenn og en svart borgermester til valgseier. Foto: SVEINUNG UDDU YSTAD Vis mer