- Jeg mister dagene

Etter tre ukers portforbud føler jeg at jeg er i ferd med å miste dagene. Det virker som om historien har stanset opp på en smertefull måte.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagene kommer og går, de virker lengre enn vanlig.

Den destruktive krigsmaskinen fortsetter også ufortrødent. Tar livet av mennesker og skaper forferdelige, skamfulle minner fra begynnelsen av dette århundret.

Jeg snakket med den israelske forfatteren David Grossmann per telefon. Sa til ham at begge folks «fredsleirer» føler seg forrådt. Føler at kampsakene deres blir slaktet. Det finnes så mange slags løgner i politikkens verden. Nesten som om hvitt har blitt forandret til svart - og at man blir bedt om å tro at det er sannheten. Noen ganger lurer jeg på om det ikke hadde vært bedre å ha blitt født for mange århundrer siden, bare for å unngå den moderne verdens utrolige moralske nederlag.

Jeg har alltid trodd at sannhet er en så sterk verdi at verken enkeltindivider eller onde krefter kan ødelegge den. Men akkurat nå opplever vi det motsatte. Mens den amerikanske utenriksministeren Colin Powell klarte å besøke Israels grense mot Libanon, takket han nei til en forespørsel om å komme til flyktningleirene i Jenin og Nabulus' gamleby.

Det er en utfordring for oss alle å få klarhet i hva som har skjedd i disse områdene.

Omkring 1000 arabere, jøder og andre trosset sperringene rundt Jenin. De dro dit, stilte seg i utkanten av byen og forlangte en slutt på de militære operasjonene.

Jeg minners ordene til vår poet Mahmoud Darwish:

«Ta deres del av vårt blod og gå. Ta deres del av vårt blod og gå.»

FN-utsending Terje Rød-Larsen uttalte etter et besøk i Jenin: «Ødeleggelsene var så fryktelige at man nesten ikke skulle tro det var mulig. Så ut som om det hadde vært et jordskjelv der.» Andre har uttalt at lukta av død var overalt.

Det er ikke av betydning om 200 eller 500 mennesker har blitt drept i leiren. Det som betyr noe, er umenneskeligheten ved slike handlinger.

Hvis dette ikke var noen planlagt forbrytelse: Hvorfor gis det ikke tillatelse til å etterforske hva som skjedde?

FNs generalsekretær Kofi Annan uttalte at det ikke er noe poeng i å sette i gang etterforskning. At det viktigste er humanitær hjelp og å begrave de døde.

Et nei til uavhengig gransking vil heller forsterke en allerede dyptgående motstandsfølelse og antiamerikanske holdninger. USAs spørsmål etter 11. september, «Hvorfor hater de oss?», blir møtt med «Hvorfor diskriminerer de oss?»

Dette ødelegger mulighetene for å fremme toleranse og kompromiss.

Barna blir blekere for hver dag som går. De har mistet mye av appetitten og er i ferd med å utvikle et ordforråd som ikke står i overensstemmelse med alder og naturlige interesser.

Hvem er ansvarlig for denne altfor tidlige «modenheten»?