Tom tank:  Sylvia Brustad ble sykemeldt i åtte måneder da hun ga seg som statsråd. Dette kommer frem i boka I partiets tjeneste, som kom ut onsdag. Foto: Håkon Eikesdal / Dagbladet
Tom tank: Sylvia Brustad ble sykemeldt i åtte måneder da hun ga seg som statsråd. Dette kommer frem i boka I partiets tjeneste, som kom ut onsdag. Foto: Håkon Eikesdal / DagbladetVis mer

- Jeg møtte veggen

Sykemeldt i åtte måneder etter statsrådsjobben.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det kommer frem i Brustads autoriserte biografi, I partiets tjeneste, skrevet av politisk kommentator i Dagbladet, Stein Aabø.

Var helt tom Opplevelsen av at hun ikke hadde noe å gi kom noen måneder etter at hun hadde gitt seg i riskpolitikken, og begynt som fylkesmann i Hedmark.

- Kroppen var tom. Jeg var fryktelig sliten og hadde veldig høyt blodtrykk. Dette var på grunn av et langvarig kjør med mye hardt arbeid, forteller Sylvia Brustad til Dagbladet.

Legen ga streng beskjed om sykemelding, og hun var ute i åtte måneder.

- Det var en rar følelse. Jeg hadde i så mange år vært med på å styre landet, og nå var jeg helt utenfor. Det gikk raskt utover selvtilliten, sier hun.

Den tidligere statsråden ble usikker på hva hun egentlig kunne brukes til, om hun kunne noe som helst.

- Det er jo merkelig å tenke sånn etter å ha hatt så viktige roller i samfunnet, men det var sånn jeg følte det. Nå ser jeg på det som en nytting erfaring å vite hvor raskt selvtilliten kan få seg en smell, sier hun.

Spontanaborterte Mens hun gikk sykemeldt fant hun ut at hun var gravid for andre gang. Hun var da 44 år gammel.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det var ikke planlagt, og vi trodde nok ikke at vi kunne bli gravide igjen. Men jeg ble veldig glad, selv om jeg var klar over alle risikoene ved graviditet i så voksen alder, sier hun og fortsetter;

- Dette er noe mange opplever. Selv om det for oss ikke var planlagt å bli foreldre igjen ble vi veldig glade, og gledet oss til familieforøkelse. Selv om det var tidlig i svangerskapet er det en sorg, og det er derfor jeg har valgt å skrive om det.

Mange stormer Det var mange saker som gjorde at det stormet rundt henne som statsråd. Sykehotell, Volvat, Røkke og Brustad-bua er alle stikkord for krevende saker, og flere ganger fikk hun følelsen av å stå alene om dem.

- Jeg er en lojal person. Det ser jeg i utgangspunktet på som en hedersbetegnelse, men jeg har nok noen ganger vært for snill, sier hun.

Hun understreker at hun har hatt en kjempefin politisk reise, og er utrolig takknemlig for mulighetene hun har fått allerede i ung alder.

- Både fra Gro, Thorbjørn, Jens og partiet som sådan. Men det har en kostnad. Man jobber veldig mye over en lang periode, og det er et voldsomt trykk. Man må alltid følge med, og alltid være tilgjengelig. Det er et voldsomt kjør, sier hun.

Hun har hatt kontakt med flere i partiet i etterkant av sykemeldingen, og føler hun har fått støtte derfra. Men i boken forteller hun også om de gangene hun følte støtten uteble.

- I etterkant av Røkke-saken fant jeg ut at Trond Giske hadde vært sammen med Aker i Shanghai, og bedt Røkke om unnskyldning på vegne av regjeringen for å "rydde opp". Jeg visste ikke om det på forhånd, og jeg syns ikke det var noen god måte å håndtere det på, sier hun.

Er en fighter Brustad har også opplevd å få spørsmål om hun var egnet til å være barne- og familieminister når hun ikke hadde egne barn.

- Jeg tror neppe Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen fikk spørsmål om han var egnet som fiskeriminister, selv om han ikke var fisker, sier hun.

Var det et nederlag å måtte sykemelde seg?

- Jeg ville jo ikke det. Jeg tror ikke noen ønsker å sykemelde seg og havne på utsiden. Jeg er en fighter, og skulle ønske jeg kunne ha stått på og kommet meg igjennom det. Men det var "tomt på tanken". Å være statsråd er nok Norges mest spennende jobb - men det er nok på mange måter den mest krevende.