Jeg og meg

Å utlevere seg selv for offentligheten er blitt nåtidas «must».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PARIS (Dagbladet): Før mulla Krekar ble løftet i været, hadde han som så mange andre også gjort det - fortalt om seg selv. Mullaen valgte å gjøre det i bokform, og det er han ikke alene om, mens enda flere velger skjermen. Denne kollektive trangen til å si alt om seg selv, som bare tiltar, har sprengt alle grenser. Nå er det ikke lenger noe skille mellom det offentlige og det private rom. Og jo flere snuskete detaljer, jo bedre.

FRANSKMENNENE ER KANSKJE

verdensmestere i å utlevere seg selv og sine problemer til all verden. Og kjendisene er nesten verst. Ta for eksempel den ulykkelige sønnen til filmstjernen Gérard Depardieu, Guillaume. Han har følt seg misforstått fra første stund, opplevd et dophelvete og endte til slutt med en sykehusbakterie som gjorde at han måtte amputere beinet. Hvor velger han å ta et oppgjør med sin far? I alt som finnes av talkshow på samtlige TV-stasjoner. Og i boka med den rette tittelen: «Å gi alt». 60000 eksemplarer ble revet bort på få uker.

Datter av en annen kjendis, nyfilosofen Bernard-Henri Lévy, Justine, bebreider ikke sin far så mye, men kommer ikke over at mannen hennes gikk fra henne. I boka «Ingenting alvorlig» bretter hun ut alle detaljer, selv om det går utover både mannen og rivalen. Jeget er viktigere. Samt å kunne dele tragedien med resten av verden.

VERST ER DET LIKEVEL

på TV. Der er det de - i utgangspunktet - anonyme som står fram. Som i Norge. «Big Brother» og kompani. Seerne sluker det rått, og følger med helt inn i «de små underbuksene», som franskmennene sier. Litt morsomt er det at bøndenes fagforening nå vil stoppe «Farmen», fordi den degraderer bildet av bonden. Men ellers er det ikke morsomt. Og det finnes en rekke mindre produksjoner. Der kan det for eksempel komme et par som utleverer sine seksuelle problemer i detalj. Og så tilstår han at han har en på si, og så dukker hun opp, og så ender det i full, offentlig skittentøyvask.

FILOSOFEN MICHEL FOUCAULT

sa det: «Det vestlige mennesket er blitt et tilståelsens dyr.» De som utleverer seg selv på TV, føler seg plutselig på lik linje med stjernene. De har også kjærlighetssorger, farskompleks og bulimi. Det er snakk om grenser, merker og normer i et samfunn der de er heller flytende. Samfunnet i dag er veldig mobilt og utrygt. Storebror ser deg ikke så godt lenger. Å gjøre seg synlig i landskapet er en slags terapi. Og at det oftest skjer gjennom skjermen, er fordi den er blitt en del av hverdagen. Den tilhører oss. På begge sider av kameraet. Barn vokser opp med fjernsynet, og det forlenger deres identitet, hevder psykoanalytikeren Serge Tisseron. Hvis TV-en har sin plass hos folk, har de sin plass på skjermen. Så blir det ikke lenger bare jeg som tenker på meg.