<b>BLIR OVERRASKET:</b> - Det er mange som ser på meg som en erkebergenser og sier «oi, har du opplevd sånt, det var jeg ikke klar over». Foto: Privat
BLIR OVERRASKET: - Det er mange som ser på meg som en erkebergenser og sier «oi, har du opplevd sånt, det var jeg ikke klar over». Foto: PrivatVis mer

- Jeg orker ikke tanken på hva jeg utsetter barna for ved å gå i bunad på 17. mai

Camilla Ahamath håper innlegget vil bidra til at flere skjønner at rasisme faktisk finnes.

«Jeg får hets for å gå i bunad» heter Camilla Ahamaths debattinnlegg i BT tirsdag 15. mai.

I innlegget forteller hun at hun har opplevd grov sjikane, og at hun er redd for at ungene skal måtte høre på hvis det skjer igjen.

«Jeg orker ikke tanken på all dritten ungene mine blir tvunget til å se eller høre, hvis jeg går med bunad. Da risikerer jeg å bli spyttet på – igjen – og bli kalt de mest nedrige ting, som «jævla luksusflyktning», «jævla muslim», «pakk» og lignende.»

Hun skriver videre: «En annen del av meg vil bare gå med bergensbunaden min, stolt og kry. For det er jeg, for pokker. Stolt bergenser og stolt laksianer fra Laksevåg. Dette er den eneste nasjonaldagen jeg har!»

Ti år siden sist

Til Dagbladet sier Camilla at hun skrev innlegget etter hun så det var noen som som hadde reagert på at det skulle være mørkhudede programledere på NRK på 17. mai. Det er nå rundt ti år siden sist hun gikk med bunad. Hun sier det delvis er på grunn av frykt for hets.

- Jeg har hatt små barn og tenkt uff, jeg orker ikke å risikere noe sånt på 17. mai.

Hun sier hun tidligere har fått tilrop som «hva gjør du her» «kom deg ut av toget» «dra tilbake dit du kommer fra» når hun har gått i 17. mai-tog med bunad.

- Får du også positive tilbakemeldinger?

- Ja, selvfølgelig. Det er alltid mest positivt. Men jeg tror jeg fikk en påminning om at rasisme fortsatt er et problem i Norge etter jeg hadde en innsamlingsaksjon. Jeg fikk veldig mye hat, og alt handlet om hudfargen og etternavnet mitt - at jeg hørtes ut som en muslim.

Hun merker imidlertid stor forskjell på omgivelsene der hun bor og i sosiale medier.

- Her i mitt nabolag, kjenner folk meg, og er greie. På sosiale medier derimot, der du kan være anonym, er det lettere å hate.

Opplever å ikke bli trodd

Hun håper debattinnlegget kan føre til at flere lyse nordmenn blir oppmerksomme på at sånt faktisk skjer.

- Det er mange som ser på meg som en erkebergenser og sier «oi, har du opplevd sånt, det var jeg ikke klar over». Kanskje de får et mer bevisst forhold til dette.

Hun har fått mange tilbakemeldinger fra andre som har lest innlegget og sier de har opplevd helt forferdelige ting bare på grunn av hudfargen. Mange av de som har kontaktet henne opplever at de ikke blir hørt og trodd.

- Det samme opplever jeg nå, sier Camilla.

- Mange tror ikke det er sant eller de tror ikke det er rasisme og da blir jeg oppgitt. Folk nekter å høre på de som har en annen hudfarge. Men det er jo vi som kan si om det er et problem! Mange er skråsikre på at rasisme ikke er et reelt problem i Norge.

Det er lett å si når du er lys i huden, mener hun.

- Og så må man slutte å ha en dialog om rasisme uten å snakke med mørkhudede folk! Som når det har vært problemer på Stovner i Oslo, er det ingen som snakker med de guttene om hvordan de opplever det. Det er jeg så lei av.

Hun tror vi er for redde for å bruke ordet rasisme i Norge.

- Folk føler seg fort tråkket på. Jeg tror ikke det er fryktelig mange rasister i Norge, men det er mange som føler seg forskjellsbehandlet. Det må folk ta innover seg.