«Jeg prøver å ikke tenke så mye på de bøkene jeg har skrevet tidligere.»

I år fikk Dag Solstad både Bragepris og ble kritikerutnevnt til Norges største prosaforfatter, kanskje den største gjennom tidene. Ganske bra for en som ikke definerer seg som yrkesforfatter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

-  Så til tross det forsmedelige Sandefjord-tapet mot Fredrikstad i cupfinalen?

Det er desemberdag med lav sol, bare ei snau uke før forfatteren legger ut på en seks ukers reise til Cuba, Venezuela, Peru, Argentina og Brasil.



Rost opp i skyene

-  Det var vel ikke så forsmedelig med en Bragepris heller? Men hvordan tar du imot og bearbeider attesten fra Norsk Kritikerlags leder, Trond Haugen?

-  I Dagsavisen skrev han: «Med fare for å gå på en historisk smell, mener jeg det er på tide å fastslå at Dag Solstad er Norges største prosaforfatter, ja, kanskje til og med stille spørsmålet nettopp i dette Ibsen-året om han ikke er den største gjennom tidene uansett sjanger.»

Solstad ser svært blid ut.

-  Jeg tar imot alt med takk, jeg. og bearbeider det ikke, humrer han.

-  Ordene må vel avføde en eller annen reaksjon i deg?

IKKE HELT SLUTT ENNÅ:  Årets Brageprisvinner, Dag Solstad, har bebudet at han ikke har mange romaner igjen å skrive, men har ikke satt noen dato for når han skal pensjonere seg. Foto: Frank Karlsen
IKKE HELT SLUTT ENNÅ: Årets Brageprisvinner, Dag Solstad, har bebudet at han ikke har mange romaner igjen å skrive, men har ikke satt noen dato for når han skal pensjonere seg. Foto: Frank Karlsen Vis mer

-  Jo, hvis jeg skulle ta dem inn over meg, ville de kanskje gjort det.

Ikke akkurat debutant

-  Kikker du bort på Arbins gate og tenker: «Der bodde han andre?» når du går Drammensveien hjemover?

-  Nei, det gjør jeg ikke. Men jeg har skrevet mye om Ibsen, faktisk, to artikler nå i det såkalte Ibsenåret.

-  «Armand V. Fotnoter til en uutgravd roman» består, som tittelen opplyser, av fotnoter. Er det skrevet fotnoteromaner før?

-  Ikke som jeg har vært borti. Men det ville være veldig rart om det ikke har skjedd, den måten å skrive på er veldig okei.

-  Hva sa forlaget da du begynte å vise dem fotnotene? «Sorry, men dette går ikke?»

-  Nei. Men de var vel glade for at jeg ikke var debutant, da, sier Solstad og humrer igjen.

En fattig småbarnsfar

-  Det er en opptjent frihet i det å være en etablert, gjenkjennelig stemme i forhold til det å være debutant?

-  Helt opplagt. Å skrive tar tid, og for eksempel det at jeg kan gå der og bruke den tida jeg trenger, er helt klart et veldig privilegium. Men selv da jeg ikke hadde det privilegiet, den gang jeg var en fattig forfatter og familiemann og småbarnsfar, så tok jeg meg den tida jeg trengte. Det hendte jeg måtte påta meg noen andre oppgaver, men det var veldig sjelden.

-  Nå slipper du iallfall det?

-  Ja, og det er en stor fordel for meg som forfatter. Folk som driver med kunstnerisk virksomhet er veldig forskjellige. Mange forfattere ville ikke greid en sånn situasjon som jeg sto i da jeg var i slutten av 20-åra. De ville ha sluttet som forfatter, skaffet seg en utdannelse og fått seg en om ikke godt betalt, så iallfall alminnelig betalt jobb.

-  Det betyr ikke at de er mindre talentfulle som forfattere enn dem som greier å fortsette, men bare at folk er psykisk ulike. Jeg tror veldig mange veldig gode forfattere og andre kunstnere er gått tapt ved at de ikke hadde samvittighet til å bruke så mye tid på seg og sitt mens de samtidig også var familiemenn eller -kvinner. Det er helt opplagt.

Har ytt det maksimale

-  «Genanse og verdighet» og «Gymnaslærer Pedersens beretning...» ble nominert i Dagbladets kåring av de 25 beste norske romanene og novellene de siste 25 åra. Er det de to romanene dine du selv er mest fornøyd med?

-  Jeg prøver å ikke tenke så mye på de bøkene jeg har skrevet tidligere. Men jeg vet at jeg er fornøyd med alle dem jeg har skrevet. De er det maksimale av det jeg kunne prestere på det tidspunktet da jeg skrev dem. Og vel så det.

-  Er du en disiplinert forfatter som skriver på faste tidspunkter hver dag?

-  Nei. Jeg er disiplinert på den måten at dette er det jeg driver med. Det betyr også at jeg tenker at skal jeg først skrive ei bok, må det være noe spesielt ved den. Jeg definerer meg ikke som yrkesforfatter, det gjør jeg ikke. Dermed har jeg samvittighet til gå et år uten å skrive, og det tror jeg dessverre at veldig få forfattere har. De begynner å skrive i panikk når de overhodet ikke er modne for det, og dermed mister de veldig mye konsentrasjon i de store strekkene.

-  Har du begynt å tenke på neste bok?

-  Nei, det blir ikke aktuelt før til sommeren, tenker jeg. Jeg må få denne boka ut av systemet før jeg kan begynne å tenke.

-  Det dukker vel opp noen ideer og tanker i hue, men de lar jeg bare gå rett igjennom foreløpig. Jeg orker ikke å lagre dem, for å si det sånn. Er det noe i dem, kommer de tilbake. -  Det var ikke så forsmedelig med cupfinalen. Bare det at Sandefjord kom til finalen, og ikke minst det å berge plassen i toppserien, var veldig stort, sier Dag Solstad.