«Jeg regjerer Norge»

- Statsministeren og regjeringen har makt, mye makt, men jeg tror Stortingets makt har økt gjennom de seinere år, og det er kanskje ikke så galt, sa statsminister Kjell Magne Bondevik i går kveld.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SLIK OPPSUMMERTE statsministeren sitt foredrag på Polyteknisk Forenings 150-årsjubileum i Oslo rådhus i går kveld.

Flere hundre framtredende representanter for næringsliv, organisasjoner, forvaltning, rettsvesen og storting var samlet til festmøte i Rådhushallen med kronprins Haakon som æresgjest under fondveggen med Henrik Sørensens storslagne oljemaleri «Arbeide, administrasjon, fest».

De ulike representanter for sentrumsmakten lyttet andektig til sin statsminister med ryggene vendt mot Alf Rolfsens litt alderdommelige fresco på venstre langvegg: «Fra de drivende garn til skogene i øst» - for de som måtte se noe symbolsk i det.

- Det er jeg og min regjering som regjerer Norge. Jeg sender trolig ingen sjokkbølger gjennom denne forsamling hvis jeg påstår det, sa Bondevik.

- Men all makt finnes ikke i regjeringen, heller ikke i storting eller i domstolene og heller ikke i den fjerde statsmakt, mediene. Heldigvis får jeg vel si. Her i landet har vi maktfordeling og desentralisering av makten. Slik vil vi ha det, slik bør det være, sa Bondevik. Som ønsket «å reflektere over maktforholdene i det politiske miljø og hvordan de har forandret seg i min tid».

HANS HOVEDKONKLUSJON var at Stortinget har økt sin makt. Og han brukte mye tid på mediene:

- Jeg tror den enkeltfaktor som har forandret seg mest i de åra jeg har vært aktiv politiker, er forholdet til mediene.

- Mediene vil forsøke å fange oppmerksomheten gjennom ulike teknikker, først og fremst gjennom tilspissing og polarisering. Svært mye av det politiske stoffet er da også konfliktorientert, og kan i mange sammenhenger handle mer om konflikten enn om det faktiske politiske innhold, sa han.

Ifølge Bondevik har pressen økt sin dagsordenfunksjon de siste åra. Han viste blant annet til at hovedsaken på hans pressekonferanse i forbindelse med feiringen av regjeringens første seks måneder ble landbruksminister Sponheims befatning med boplikten og hyttesalg i Lillesand.

STATSMINISTEREN framhevet også at handlingsrommet for politikken er endret, og til dels blitt mindre:

- Medienes rolle, finansverdenens og næringslivets rolle preger og setter enkelte begrensninger på politikernes maktutøvelse. Og ikke minst: Globaliseringen, internasjonale organisasjoner og domstoler begrenser nasjonalstatens myndighetsøvelse på godt og vondt, sa Bondevik.

- Men politikken og politisk arbeid er av den grunn ikke blitt mindre viktig. Vi må finne fram til andre og nye virkemidler for å nå våre politiske mål, sa han.

Bondevik fortalte at hans ideal for å utøve et gjennomtenkt og godt lederskap er nedfelt i mottoet: «Det tjenende lederskap».

PÅ EN SLIK BAKGRUNN kan man ikke forvente at Bondevik skal bidra med pikante gløtt inn i hverdagens dragkamper mellom de tre regjeringspartnerne.

Inntil videre må vi klare oss med Sponheim. Samtlige av de sitater og anekdoter Bondevik benyttet i foredraget for å kaste lys over politikkens og regjeringsarbeidets utfordringer var enten fra en for lengst forgangen fortid eller fra utlandet - når de kom nær vår tid.

Bondevik ville ikke komme med et slags «ti på topp» over hvem som har makt i Norge, det vil si de ti som har mest makt. Det er synd, for det kunne blitt interessant.

I mediene er følgende oppfatning av maktfordelingen utbredt (listet opp i tilfeldig rekkefølge):

Stortinget har økt sin makt. Det er Stortinget som holder skiftende mindretallsregjeringers skjebne i sine hender.

KrF har mer makt enn det inntrykk man får av den Høyre-dominerte regjeringen. Valget ga nemlig KrF vippeposisjon i Stortinget. Fra sin vippeposisjon i Stortinget kan KrF få like stor innflytelse som ved å være junior i en Høyre-dominert regjering.

Frp har stor makt ved at regjeringen er avhengig av Frp's og Carl I. Hagens støtte for å få arbeidsro. Høyre har ikke hatt så mye makt siden Willochs glansdager som statsminister og er det klart dominerende regjeringspartiet.

Markedskreftene har mer makt enn noen gang. Sem-erklæringen er den kraftigste høyredreining av norsk politikk siden Willochs tid.

OG HVA MED DEN rå, uparlamentariske makten?

Jo, den finner vi mer muskuløs enn noensinne på og omkring Aker Brygge, der Kjell Inge Røkke holder til - outsideren som er blitt industri-Norges mektigste mann og folkets fremste yndling. Her finner vi også investoren Christen Sveaas' hovedkvarter, her er Storebrand og DnB, store meklerhus og de største advokatfirmaene.

I et slik perspektiv kan man forstå at Bondevik avsluttet sitt foredrag med å sitere Venstres stortingsrepresentant og sjefredaktør Christian S. Oftedal, som skrev i sin bok «Dagligliv i Norges Storting» fra 1950 at det er sagt at man må ha tyrenakke og hestehjerte for å kunne være politiker.

- Det stemmer ikke. Et godt sovehjerte er imidlertid ikke å forakte. Det har jeg, heldigvis, sa Bondevik.

Artikkelforfatteren er journalist i Dagbladets samfunnsavdeling.