- Jeg reiser aldri

DRSNIK (Dagbladet): Serberen Golub Dabiljevic korser seg og skuer ut over markene han har kjent siden han var guttunge. - Kors på halsen. Jeg reiser aldri fra Drsnik.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tross sine 71 år er Golub med i landsbyens vaktkorps. Hendene hans tar hardt rundt den dobbeltløpte hagla når den albanske geriljaen fyrer av noen skudd fra skogen et par hundre meter unna.

- Ned, kommanderer Golub, og setter seg på huk med børsa bellom beina.

Han vet hva en kommando er, veteranen fra general og nasjonsbygger Josip Titos styrker i partisankrigen mot Hitler-Tyskland.

Ofre på begge sider

Scenene som utspilte seg i går i landsbyen Drsnik i det vestlige Kosovo er som hentet fra krigen i Bosnia, og før det i Kroatia. Hele samfunn er mobilisert for å forsvare det som historisk sett er deres land. For akkurat som i Bosnia og i Kroatia er krigen i Kosovo en krig om land. Og akkurat som i Bosnia er det ofre på begge sider.

I det blodige oppgjøret som nå ser ut til å komme etter mange års serbisk undertrykkelse av albanerne i Kosovo, er det også serbiske ofre. Golub og hans naboer i den lille landsbyen Drsnik er noen av dem.

«Skyter fra min skog»

- UCK begynte å angripe for tre uker siden. De skyter fra alle kanter, forteller naboen Jura Dokliheric.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- De skyter på meg fra min egen skog, forteller han og peker mot en skog et par hundre meter unna, der kulene fra den albanske frigjøringshæren kommer.

På et jorde mellom vår posisjon og skogen der albanerne skyter fra, står en slåmaskin og forteller sin historie.

- Jeg begynte å slå graset, men måte gi opp. De (red: albanerne) skyter på oss fra alle kanter, sier Jura.

Han klager over at han ikke får tatt inn avlingen, og lurer på hvordan det skal gå med dyra til vinteren. Kanskje han like gjerne bør fundere på hvordan han selv skal greie seg gjennom vinteren. Området han bor i er i ferd med å bli omringet at framgangsrike albanske geriljakrigere.

Etnisk rensing

- De driver med etnisk rensing, klager Jura.

Han anklager albanerne for det samme serberne har gjort siden krigene i det tidligere Jugoslavia begynte i 1991. Og har rett. For også i Kosovos krig om land handler det om etnisk rensing fra begge sider.

Fra skyttergravene på en liten åstopp utenfor Drsnik ligger byens menn med kikkerter og skuer mot fiendens posisjoner. Ansiktene blekner når kulene kommer. Alle vet at på disse kanter kan døden komme brått, selv om ingen i landsbyen ennå er drept.

- Vi er nødt til å kjempe. Her har våre forfedre bodd siden middelalderen. Vi har ikke noe annet hjem, sier Jura.

Mennene rundt nikker. Selv om serberne bare utgjør ti prosent av Kosovos befolkning, har de røtter her som går mange hundre år tilbake. Og akkurat som de krigførende partene i Bosnia, vil de forsvare sitt land til siste blodsdråpe. For også i Kosovo handler krigen om at folk som Golub og Jura heller vil dø enn å forlate sine hjem.

<B>GIR SEG ALDRI:</B> Serberen Golub Dabiljevic i landsbyen Drsnik i det vestlige Kosovo vil kjempe til siste blodsdråpe mot framgangsrike albanske geriljakrigere.