GRENSA MELLOM ISRAEL OG GAZA (Dagbladet.no): Ahed Miqdad (35) slapp i dag ut fra Gaza.

35-åringen som har bodd i Sandnes de ni siste åra og jobber i Egersund har vært i Gaza siden starten november for å besøke familien.

- Situasjonen er så dårlig der inne. De bomber hele natta. Vi har vært uten strøm, vann og mat i nesten ti dager. Vi hadde ikke noe, det var et helvete, sier han til Dagbladet.no.

FN-lastebil beskutt
Han beklaget seg flere ganger underveis fordi han ikke klarte å uttale seg klart, på grunn av alt som skjedde.

Miqdad har bodd hos familien sin i Beach camp, en flyktningleir like ved Gaza by.

Ifølge Al Jazeera ble en FN-lastebil i dag beskutt av israelske styrker. Lastebilsjåføren ble drept.

Miqdad så også hjelpearbeidere som var skutt da han ble fraktet ut i dag, men det er uklart om dette er FN-arbeiderne.

- De tre i bilen ble skutt på. Jeg så at den ene av dem lå på bakken. Han hadde to skuddhull i brystet. De to andre var alvorlig skadd. Det var forferdelig å se, sier han.

Bombene smalt flere ganger rett ved der han bodde.

- Etter at en rakett smalt like ved huset vårt for noen dager siden kom det splinter inn i huset, og sønnen til søsteren min ble skadet, sier Miqdad.

- Handler ikke om vann og mat
- Var du redd?

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Selvfølgelig. Rakettene kom over oss og det smalt hele tiden. En gang sov jeg og ble vekket av et kjempesmell. Jeg følte at hele meg gikk opp i lufta.

- Hvordan er den humanitære situasjonen der inne?

- Det har kommet inn noe mat nå de siste dagene. Men det er ikke nok, sier han.

- Det handler ikke om vann, mat og strøm, men det handler om å bry seg om folk i Gaza.

35-åringen dro ut klokka sju i dag tidlig sammen med Røde Kors.

- Fra klokka seks om dagen er det ingen folk ute i Gaza nå, sier 35-åringen, som ikke har sett noen israelske soldater i nærheten av Gaza-by.

- Nå må lederne sett seg sammen og ikke krangle. Det er sivilbefolkningen som taper på dette, sier han.

Tenker på familien
- Hvordan føles det å komme ut?

- Her ute er vi trygge. Men jeg tenker bare på familien min. De er ikke i trygghet. Det er så mye i hodet mitt nå, jeg klarer ikke å prate ordentlig, sier han.

På spørsmål om hva han skulle gjøre nå, svarte 35-åringen:

- Det første jeg skal gjøre er å ringe familien. Så skal jeg slappe av.

- Hvordan opplevde barna i familien din det?

- De eldste har opplevd vanskelige situasjoner før. Men de yngste har ikke det. Vi sov sammen i samme rom, og de skrek om natta.