- Jeg så far for lite

Det er 20 år siden Vibeke Nærum Jansens foreldre brøt med hverandre. Mot sin vilje mistet hun kontakten med sin far. «Lytt til barna» er hennes råd.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

- Jeg sliter fortsatt med det som skjedde da jeg var sju- åtte år. Jeg har angst for å bli forlatt og for å være alene, sier 27 år gamle Vibeke, som i dag er gift, mor og stemor. I dag har Vibeke et godt forhold både til sin mor og sin far. Hun er glad i dem begge, samtidig som de vet at hun er misfornøyd med omsorgsordningen de valgte etter skilsmissen. Etter et par- tre år flyttet mor sammen med barna til Nord-Norge. Faren ble igjen på Østlandet. På grunn av avstand og reisekostnader var han og barna sammen bare i feriene.

- Mor ville bare vårt beste. Mine foreldre var i en konflikt, som vi skulle skånes for. Nordpå skulle vi oppleve ro og harmoni. Men barn merker en konflikt uansett. Sånt klarer man ikke å skjule.

Da Vibeke var 17 år, flyttet hun til faren i Oslo.

- Mor var god og snill, men jeg følte et enormt savn. Jeg hadde gått glipp av mannsrollen og kjærligheten til far. Du har et bilde og et telefonnummer. Men det blir ikke det samme som å få en klem, eller å være sammen med far. En bamse fra far er ikke nok. Verken mors- eller farskjærlighet kan erstattes.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer