- Jeg så far for lite

Det er 20 år siden Vibeke Nærum Jansens foreldre brøt med hverandre. Mot sin vilje mistet hun kontakten med sin far. «Lytt til barna» er hennes råd.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Jeg sliter fortsatt med det som skjedde da jeg var sju- åtte år. Jeg har angst for å bli forlatt og for å være alene, sier 27 år gamle Vibeke, som i dag er gift, mor og stemor. I dag har Vibeke et godt forhold både til sin mor og sin far. Hun er glad i dem begge, samtidig som de vet at hun er misfornøyd med omsorgsordningen de valgte etter skilsmissen. Etter et par- tre år flyttet mor sammen med barna til Nord-Norge. Faren ble igjen på Østlandet. På grunn av avstand og reisekostnader var han og barna sammen bare i feriene.

- Mor ville bare vårt beste. Mine foreldre var i en konflikt, som vi skulle skånes for. Nordpå skulle vi oppleve ro og harmoni. Men barn merker en konflikt uansett. Sånt klarer man ikke å skjule.

Da Vibeke var 17 år, flyttet hun til faren i Oslo.

- Mor var god og snill, men jeg følte et enormt savn. Jeg hadde gått glipp av mannsrollen og kjærligheten til far. Du har et bilde og et telefonnummer. Men det blir ikke det samme som å få en klem, eller å være sammen med far. En bamse fra far er ikke nok. Verken mors- eller farskjærlighet kan erstattes.

I ettertid tror Vibeke at hun hadde foretrukket at foreldrene delte omsorgen. De praktiske problemene med flytting annenhver uke, skulle hun ha taklet. Hennes råd til foreldre som skiller seg er:

- Sett deres egne interesser til side. Har dere fått barn, så har dere fått barn, 24 timer i døgnet, og resten av livet. Hør hva barnet har å si og ta hensyn til det.