- Jeg savner at de innrømmer feil der det sviktet

Hun mistet samboeren sin, og de to barna deres mistet sin far. Nå håper Ellen Hofsvang (41) på ærlige svar på hva som skjedde, og hvor det sviktet, da Jonas Gahr Støres delegasjon ble rammet av terrorangrepet i Kabul.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): - Jeg lurer på hva Carsten hadde tenkt. Han var jo ikke den som ga seg på slike ting, sier Ellen Hofsvang hjemme på kjøkkenet. Bildet av Dagblad-journalist Carsten Thomassen henger like over barnetegningene.

Det er gått åtte uker og en dag siden hun mistet samboeren sin og faren til sine to små barn. Carsten Thomassen omkom i terrorangrepet mot Hotel Serena i Kabul 14. januar.

Men selv etter en rekke rapporter og spørsmål fra både Stortinget og mediene, er det spørsmål rundt det tragiske terrorangrepet i Afghanistan som Hofsvang ikke har fått svar på. I morgen arrangerer Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité åpen høring om tragedien, men Hofsvang er ikke sikker på om hun vil gå klokere hjem fra Stortinget i morgen kveld.

Nå det gjelder

Helt siden den forferdelige januardagen har hun engasjert seg i å finne ut av hva som egentlig skjedde, og hvor det sviktet, da samboeren hennes ble offer for terroren. Hun har sendt egne spørsmål til UD, tatt initiativ til politietterforsking og selv snakket med mange av dem som var til stede i Kabul.

- Jeg vil gjerne ha svar på disse tingene nå, for jeg har ikke lyst til å bruke framtida mi på å grave i dette, sier hun.

- Og det er nå vi kan få disse svarene. Jeg vil ikke at jeg eller barna skal sitte med spørsmål i ettertid som vi ikke ba om svar på nå.

Det hun aller helst vil vite er den hele og fulle sannheten om hvorfor Carsten Thomassen ikke ble med i det pansrede kjøretøyet som ble tilkalt for å evakuere UD-mannen Bjørn Svennungsen.

HJEMME: Ellen Hofsvang hjemme på kjøkkenet. Bildet av Dagbladets journalist Carsten Thomassen henger like over barnetegningene. Foto: TORBJØRN GRØNNING
HJEMME: Ellen Hofsvang hjemme på kjøkkenet. Bildet av Dagbladets journalist Carsten Thomassen henger like over barnetegningene. Foto: TORBJØRN GRØNNING Vis mer

Sprik

Bare få minutter etter at det pansrede SISU-kjøretøyet ble tilkalt, fikk UDs kommunikasjonssjef Anne Lene Sandsten beskjed om at både Svenungsen og Thomassen var alvorlig såret.

Hun oppholdt seg i kjelleren på hotellet sammen med utenriksminister Jonas Gahr Støre, ambassadør Jan Erik Leikvang og en rekke andre ansatte i UD og Politiets sikkerhetstjeneste (PST). I følge UDs svar på spørsmål fra kontroll- og konstitusjonskomiteen delte hun med en gang denne informasjonen med de andre i rommet.

Men informasjonen om at Thomassen trengte øyeblikkelig evakuering nådde ikke fram til evakueringslaget før en halv time seinere. Da var de i ferd med å forlate hotellet med den hardt sårede Svennungsen.

- I sin rapport gir UD inntrykk av at alt fungerte som det skulle. Konklusjonene er at det ikke var avvik fra planene, og at intet kunne vært gjort annerledes. For meg spriker denne konklusjonen veldig fra det at det ikke ble gitt informasjon videre til evakueringslaget om at også Carsten var hardt skadet. Det var mange som viste at Carsten var skadet. Det gikk mange telefoner, men den avgjørende beskjeden om at Carsten trengte evakuering ble ikke gitt, sier hun.

Flere forklaringer

Hun tror ikke på noen bevisst forskjellsbehandling mellom den UD-ansatte og journalisten.

- Jeg tror ikke at de bevisst prioriterte UDs mann framfor Carsten, og jeg vil ikke spekulere i om det har vært en ubevisst prioritering av en kollega. Men i praksis ble det gitt beskjed om den ene mye tidligere enn den andre, enda de fikk kunnskap om begge de sårede omtrent samtidig. Jeg skjønner at de var forferdelig redde for Svennungsen, sier hun.

UD har hatt flere forklaringer på hvorfor Thomassen ikke ble evakuert sammen med Svennungsen.

- Først sa de at de ikke hadde noen utfyllende forklaring. Så sa de at de ikke klarte å danne seg noe bilde av hvor han var. Og til slutt skrev de at det ikke var så viktig å finne ut av hvor han var.

Noe å lære

Under dette intervjuet med Dagbladet er det et poeng hun gjentar flere ganger: Det er terroristene som er ansvarlige for samboerens død.

- Det er viktig for meg å si at jeg ikke legger ansvaret for det som skjedde på UD. Jeg ønsker heller ikke å plassere skyld hos enkeltpersoner. Dette handler om å finne ut av om noe kunne vært gjort annerledes, sier hun.

I UDs redegjørelse om saken konkluderer Jonas Gahr Støre med at alle planer er fulgt.

- Når man ikke klarer å gi en så viktig beskjed på 20-30 minutter, så har en kanskje noe å lære om krisehåndtering.

- Jeg skjønner godt at det var en forferdelig situasjon og at folk var redde. Da er det mye som kan gå galt, men jeg skjønner ikke at de to-tre uker senere kan skrive en rapport der de konkluderer med at alt fungerte som det skulle. At de dermed synes det er greit at de bare fikk med en av de to skadde.

Savner ærlighet

For svikten har ifølge Hofsvang to sider. Det sviktet under håndteringen av den kritiske situasjonen, og det sviktet da myndighetene skulle gjennomgå sin egen håndtering av saken.

- Jeg skjønner ikke at det skal være så vanskelig å innrømme feil.

Departementet har hatt mange forklaringer på hvorfor Thomassen ikke ble evakuert, men har ennå ikke tatt selvkritikk på sin egen innsats for å få evakuert Thomassen.

- UD skriver at Carsten hadde operative folk rundt seg - norske journalistkollegaer. De skriver at amerikanerne var der og at det ikke var plass i SISUen til Carsten. Jeg savner at de innrømmer feil der det sviktet. Jeg savner ærlighet og redelighet om hva som ikke virket optimalt.

Noe som ikke var optimalt, var informasjonen Hofsvang fikk fra UD i løpet av de mest dramatiske timene. Enda departementet var klare over den alvorlige situasjonen, fikk samboeren beskjed om at skadene ikke var så alvorlige.

- Det ble jo beklaget at det ble gitt feil informasjon, og da er det på en måte greit. Det er ikke så viktig å rippe opp i.

Hun er mer opptatt av de andre beklagelsene. De som ikke er kommet.

Berømmer kollegaer

Bare noen få minutter etter at Thomassen ble såret av skudd og splinter i armen, låret og i ryggen, startet norske journalistkollegaer med førstehjelpsbehandling. Fotograf Harald Henden ledet dette arbeidet og journalistene utførte førstehjelpsbehandling av høy kvalitet.

- Dette er veldig godt for meg å vite. De beroliget ham og gjorde en helt fantastisk jobb til tross for at de befante seg i lobbyen, som ennå ikke var sikret.

Hofsvang har fått se TV 2s videobilder av førstehjelpssituasjonen.

- Carsten virket veldig rolig og svarte blant annet på spørsmål om sin egen blodtype.

Videre uansett

Thomassen har dekket en rekke kriger og konflikter for Dagbladet. Mange av reportasjeturene han har lagt ut på har vært forbundet med høyere risiko enn det å følge utenriksministeren på et statsbesøk til Afghanistan.

- Jeg tenkte jo også på at denne turen ikke var spesielt utsatt, men turer der man følger en statsråd er nok mer utsatt enn man tenker seg. Selv om ikke Støre var målet for aksjonen, så gikk de til angrep der de viste at de ville ramme høytstående utlendinger.

Likevel håper hun ikke at terroren skal føre til at redaksjonene slutter å sende egne reportere til konfliktområder.

Eiril (4) og Aurora (9) har mistet pappaen sin og ingen gransking eller høring kan endre på det.

- For alltid vil det være forferdelig at Carsten er borte, men vi vil alltid ta ham med oss. Hvem han var og hvordan han gjorde ting. Vi skal ikke la myndighetenes manglende forklaring på disse tingene få ødelegge noe for oss. Det er det ikke verd, for vi skal videre uansett.