STERKT GJENSYN: Hanne Lille-Mæhlum (33) og Christian Haug Frantzen (33) får se bildet som ble tatt av de to minutter etter at bomben gikk av i Regjeringskvartalet. Christian måtte bære en skadet Hanne i sikkerhet. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
STERKT GJENSYN: Hanne Lille-Mæhlum (33) og Christian Haug Frantzen (33) får se bildet som ble tatt av de to minutter etter at bomben gikk av i Regjeringskvartalet. Christian måtte bære en skadet Hanne i sikkerhet. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADETVis mer

«Jeg sitter fast, jeg har glass i øyet og jeg kan ikke gå»

Men så kom Christian (33) og bar Hanne (33) i sikkerhet. Les deres dramatiske historie fra regjeringskvartalet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

• Hva kommer du aldri til å glemme? Del dine minner på viglemmerikke.no.

(Dagbladet): Klokka er 15.27 den 22. juli. Med en kraftig blødning fra øyet sitter Hanne Lille-Mæhlum i resepsjonen til S-blokka. Fastlåst i et hav av glass, møbler og vrakrester tenker Hanne at hun bare må holde seg i ro.
 
- Jeg kjenner blodet dryppe fra et kutt over øyet. Det er masse blod i ansiktet. Jeg er redd, og tenker: Hvorfor kommer ingen for å hjelpe? Skal jeg dø her som et dyr i bur?
 
Samtidig som Hanne blir truffet av glasset som blir blåst inn i resepsjonen, sitter Christian Haug Frantzen i tredje etasje i nabobygget.
 
Seniorrådgiveren ved Departementenes servicesenter skjønner ikke hva som har skjedd. Rutene på kontoret hans har blitt blåst inn, og himlingen falt ned. Christian begynner umiddelbart å søke gjennom etasjene etter folk som trenger hjelp.

- Trodde jeg var død Rundt klokka 15.40 kommer han ned i resepsjonen de to byggene deler. Der får han øye på Hanne. Hanne som egentlig studerer rettssosiologi, men som har deltidsjobb som resepsjonsvakt i regjeringskvartalet.
 
Flere har allerede passert henne, og Hanne har hørt dem si «herregud».
 
- De trodde jeg var død.
 
Men Christian går ikke forbi.
 
- Jeg skjønner at jeg må prioritere å få Hanne ut. Ansiktet hennes er dekket av blod, og selv om hun kunne blitt verre av å bli flyttet på, tenker jeg at den sjansen må jeg bare ta.

Bæres ut Christian spør Hanne hvordan hun har det. Hun svarer rolig og behersket:
 
«Jeg sitter fast, jeg har glass i øyet og jeg kan ikke gå».
 
Christian tar tak rundt Hanne og bærer henne ut av ruinene via Einar Gerhardsens plass.
 
- Der blir vi møtt av et kaos. Det er et syn jeg aldri kommer til å glemme, forteller Christian rolig.
 
Det blir en lang tur for Christian med Hanne i armene. Opp og ned gatene, før de til slutt får beskjed om å oppsøke hjelp på Youngstorget. Der får Christian varslet Hannes kjæreste, samtidig som han får ansvar for tre andre skadede.

- Her begynner jeg å ta innover meg hva som har skjedd. Jeg må gå rundt hjørnet for å samle meg, sier Christian.

- Reddet livet mitt De to kollegene forteller sin historie på en kafe med utsikt mot Regjeringskvartalet og Youngstorget. Christian og Hanne takknemlige for at de er blant de heldige som slapp unna terrorangrepet med livet i behold.

Men Hanne kikker stadig ut.
 
- Jeg føler jo at Christian reddet livet mitt. Noen kunne jo ha kommet, men det var få igjen i bygget, og jeg hadde mista mye blod, sier hun.
 
De to har hatt god kontakt etterpå.
 
- Etter at Hanne ble kjørt bort tenkte jeg mye på henne. Søndagen etter angrepet fikk jeg møtt henne igjen mens hun satt i en oppfølgingsgruppe. For min del var det veldig emosjonelt, sier Christian, før Hanne legger til:
 
- Det var det for alle i lokalet. Det var mye tårer.
 
Mistet kollega I dag er begge to tilbake i jobb. Ingen av dem er redde, og Hanne har fått mange varme ord fra kolleger, departementsansatte og statsråder.
 
- Jeg har aldri følt så mye kjærlighet i mitt liv, forteller hun.
 
Men ikke alle hennes kolleger overlevde. Hanne M. Orvik Endresen mistet livet på jobb i Høyblokka.
 
- Jeg skulle egentlig jobbe der sammen med henne senere på ettermiddagen.
 
- Hva tenker du om det når du sitter her i dag?
 
- Det tenker jeg ikke så mye på.

Men det både Hanne og Christian tenker mye på, er den fantastiske innsatsen til alle i Departementenes servicesenter og andre som hjalp til.
 
- Jeg er stolt av det arbeidet de gjorde i minuttene etter bomben gikk av. De har virkelig vunnet min respekt, sier Christian.

KUTT OVER ØYET: Hanne Lille-Mæhlum fikk et kraftig kutt over øyet etter å ha blitt fastlåst i glass, møbler og vrakrester. Her bæres hun av Christian Haug Frantzen ned Torggata. Foto: Adrian-Øhrn Johansen/DAGBLADET
KUTT OVER ØYET: Hanne Lille-Mæhlum fikk et kraftig kutt over øyet etter å ha blitt fastlåst i glass, møbler og vrakrester. Her bæres hun av Christian Haug Frantzen ned Torggata. Foto: Adrian-Øhrn Johansen/DAGBLADET Vis mer
TILBAKE: Hanne Lille-Mæhlum og Christian Haug Frantzen tilbake der Dagbladets bilde fra 22. juli ble tatt. I dag er begge to tilbake i jobb. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
TILBAKE: Hanne Lille-Mæhlum og Christian Haug Frantzen tilbake der Dagbladets bilde fra 22. juli ble tatt. I dag er begge to tilbake i jobb. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET Vis mer