• Hva kommer du aldri til å glemme? Del dine minner på viglemmerikke.no.

(Dagbladet): Klokka er 15.27 den 22. juli. Med en kraftig blødning fra øyet sitter Hanne Lille-Mæhlum i resepsjonen til S-blokka. Fastlåst i et hav av glass, møbler og vrakrester tenker Hanne at hun bare må holde seg i ro. - Jeg kjenner blodet dryppe fra et kutt over øyet. Det er masse blod i ansiktet. Jeg er redd, og tenker: Hvorfor kommer ingen for å hjelpe? Skal jeg dø her som et dyr i bur?  Samtidig som Hanne blir truffet av glasset som blir blåst inn i resepsjonen, sitter Christian Haug Frantzen i tredje etasje i nabobygget.  Seniorrådgiveren ved Departementenes servicesenter skjønner ikke hva som har skjedd. Rutene på kontoret hans har blitt blåst inn, og himlingen falt ned. Christian begynner umiddelbart å søke gjennom etasjene etter folk som trenger hjelp.

- Trodde jeg var død Rundt klokka 15.40 kommer han ned i resepsjonen de to byggene deler. Der får han øye på Hanne. Hanne som egentlig studerer rettssosiologi, men som har deltidsjobb som resepsjonsvakt i regjeringskvartalet.  Flere har allerede passert henne, og Hanne har hørt dem si «herregud». - De trodde jeg var død.  Men Christian går ikke forbi. - Jeg skjønner at jeg må prioritere å få Hanne ut. Ansiktet hennes er dekket av blod, og selv om hun kunne blitt verre av å bli flyttet på, tenker jeg at den sjansen må jeg bare ta.