«Jeg skulle så gjerne gå i byen uten å bli plaget»

-  Det har vært tungt for hele familien. Vi blir aldri ferdige med denne saken, sier Berit Andersen (42).

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Snart fem år etter at sønnen hennes Jan Helge ble sentrum for en av tidenes mest omtalte drapssaker i Norge, kaster hendelsen fortsatt lange skygger over familiens liv.

-  Det har gått lang tid, men denne saken dør aldri. Folk vil ha varme på bålet, sier hun til Dagbladet.

Rykter

Den siste tida har hun måttet gå ut i radio for å avkrefte rykter om at sønnen var ute på permisjon. Jan Helge Andersen var sett både på Evje og på Odderøya, ifølge ryktene.

Lørdag for ei uke siden ble hun intervjuet i «Ukeslutt» på NRK etter en debatt i programmet «Standpunkt» der fengselsstraff og hensyn til pårørende var tema.

I går ga hun sitt første intervju til Fædrelandsvennen, der hun ba om å bli sett på som noe annet enn moren til en drapsmann.

Det er ikke sikkert at det ønsket går i oppfyllelse med det første. Drapene i Baneheia sitter fortsatt godt i folks hukommelse.

Det er særlig når Berit Andersen og ektemannen drar ned til byen at oppmerksomheten blir påtrengende.

-  Folk kikker og peker. Jeg skulle så gjerne gå i byen uten å bli plaget. Vi har ikke vært mye i Kristiansand sentrum de siste åra, men de gangene vi har vært ute, ender det alltid opp med snakk om drapet. Vi bor i en liten by, og folk vil jo gjerne prate når de er fulle. De har sine synspunkter, og det skal de få ha, sier Berit.

Artikkelen fortsetter under annonsen

-  Men nå har det gått fem år, og det holder. Jeg savner å bare kunne være meg sjøl, sier Berit Andersen.

Gode naboer

Berit og ektemannen Jan bor fortsatt på Eg, like ved Baneheia. Her har hun bodd mesteparten av livet, og her vil hun bli.

-  Jeg tror ikke vi tenker mer på det som skjedde selv om vi bor her. Vi har gode naboer, og ble ønsket velkommen tilbake etter saken, sier Berit.

-  Har dere vurdert å flytte?

-  Tror du ikke folk hadde fått vite om hvem vi er uansett hvor vi hadde flyttet? Vi kan ikke rømme fra det som har rammet oss, sier hun.

Hun sier at familien hele tida har fått støtte fra andre som har opplevd å få livet snudd på hodet.

-  Vi har fått støtte fra mange andre pårørende i perioden etter drapet, folk som skjønner at alle saker har pårørende på begge sider. Og den støtten har vært god å få. Det har gitt meg litt guts til å gå videre, sier Berit.

Hørte på radioen

Dagen da sønnen ble pågrepet, gikk Berit av jobb på ferja «Silvia Ana». Hun hørte på radioen at to unge menn var pågrepet. Som de fleste andre familier i området hadde også familien Andersen vært inne til avhør.

-  Jeg tenkte at det var godt å få en løsning på saken, sier Berit.

Det kunne ikke falle henne inn at Jan Helge kunne ha noe med drapet å gjøre. På kaia ble hun stanset og kjørt i sivil politibil til et hotell. Der møtte hun mannen Jan.

Klem

Under rettssaken var hun til stede hver dag - og hver dag ga hun sønnen en klem før han ble ført til cella. For henne var det aldri noe annet alternativ enn å gi sønnen sin fulle støtte.

-  Det var et enkelt valg. Det tror jeg alle andre også hadde gjort. Om vi hadde vendt ham ryggen, så hadde det bare gjort mer vondt for oss alle, sier hun.

Før rettssaken hadde Jan Helge fortalt dem hva som skjedde 19. mai 2000.

-  Vi visste alt før rettssaken, så for oss var det bare godt at det kom ut, sier Berit.

Har vært på besøk

13. februar 2002 ble Jan Helge Andersen dømt til 19 års fengsel. Den tidligere bestekameraten Viggo Kristiansen fikk 21 års forvaring. Jan Helge fikk strafferabatt for å ha vært med på å oppklare saken.

Annenhver uke besøker Berit sønnen i Skien fengsel. Jan Helge har også hatt framstilling to ganger. Da har han besøkt moren og faren hjemme i følge med to fengselsbetjenter. Berit forteller at sønnen jobber og studerer bak murene. Målet er å bli kokk.

-  Jan Helge er innstilt på mange år bak murene. Han har sine tunge stunder, men han klarer seg, sier hun til Dagbladet.

Vil videre

Nå håper hun at livet kan gå videre, at hun kan være noe mer enn moren til en drapsmann.

-  Vi er ikke ute etter sympati eller medlidenhet, men folk må skjønne at dette er noe vi har fått i fanget. Folk må begynne å skille mellom det som skjedde og vi som sitter igjen. Folk må huske saken, og ikke fokusere på mammaen og pappaen og søsteren til Jan Helge, sier hun.

-  Folk må huske at vi er ofre vi også.

HARDT PRØVET: - Det har gått lang tid, men denne saken dør aldri. Folk vil ha varme på bålet, sier Berit Andersen.