Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- Jeg skulle sagt ifra da den første spritkassa dukket opp

Jan Guillou angrer på at han ikke ble dobbeltagent.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet): Jan Guillou sier i et intervju med Expressen i dag at han angrer på at han ikke ble dobbeltagent.

Forfatteren, som av samme av avis er avslørt som tidligere KGB-agent, sier at det er to ting han angrer på fra sin tid i daværende Sovjetunionens tjeneste.

For det første at han ikke varslet det svenske sikkerhetspolitiet Säpo om engasjementet. Og dernest at han ikke nevnte KGB-vervingen i sin selvbiografi, som kom ut tidligere denne måneden.

- Men feilene er allerede begått, erkjenner Guillou, som trekker paraleller til tilfellet Dag Klackenberg. Den svenske toppdiplomaten gikk i 2008 ut og avslørte at han hadde arbeidet for Säpo, og hatt en avgjørende rolle i avsløringen av Stig Berglings spionjobbing for Sovjet.

Visste ikke nok
- Klackenberg-saken var nesten lik min. Men han varslet Säpo da han merket at KGB forsøkte å verve ham. Jeg hadde også kunnet samarbeide med politiet, forklarer Guillou.- Jeg hadde kunnet si til Säpo at «hør her, jeg har hatt noen møter med KGB og de forsøker å verve meg som agent.

Og skulle han sagt ifra, ville timingen vært klar:

- Jeg skulle sagt ifra med en gang det dukket opp en kasse sprit under bordet. Det var slik det gjerne begynte, forklarer forfatteren, journalisten og samfunnsdebattanten Guillou.

Jan Guillou var bare 22 år da han ble vervet av KGB. Han sier at han på det tidspunktet ikke hadde kunnskap nok til å skjønne at han burde varsle sikkerhetspolitiet. Om han var blitt vervet på et senere tidspunkt, hadde han sagt ifra umiddelbart, sier han nå.

- Enten spiller jeg med nå, eller så er spillet slutt, forteller Guillou at han tenkte.

- Bare noen år senere var jeg jo ekspert på dette fagfeltet for å være en journalist. Da hadde jeg gått til Säpo umiddelbart, erkjenner han.

Men pengene Guillou fikk av den russiske etterretningstjenesten - de 800 svenske kronene han ble betalt for informasjonen han skaffet til veie - de angrer ikke Guillou på å ha mottatt.

Han oppgir summen å ha vært mest symbolsk, og oppgir at det var omtrent det samme en avis ville betalt for en vanlig kulturartikkel.

Vendepunkt
Likevel var det å få betalt et vendepunkt.

Jan Guillou innrømmer at han nå angrer på at han aldri nevnte historien i sin nylig utgitte selvbiografi. Og begrunnelsen den gang var at han syntes historien var for lite viktig.

- Jeg veide fram og tilbake, og fant at historien var for liten og for gammel, forteller han.

Nå er historien forsidemat i alle svenske - og norske - aviser.

.

ANGRER: Jan Guillou innrømmer at han skulle ha varslet Säpo. Foto: Heiko Junge / SCANPIX
ANGRER: Jan Guillou innrømmer at han skulle ha varslet Säpo. Foto: Heiko Junge / SCANPIX Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media