HOVEDMÅL: AUF-leder Eskil Pedersen er i avhør pekt ut av Anders Behring Breivik som et hovedmål på Utøya. Foto: Anita Arntzen/Dagbladet
HOVEDMÅL: AUF-leder Eskil Pedersen er i avhør pekt ut av Anders Behring Breivik som et hovedmål på Utøya. Foto: Anita Arntzen/DagbladetVis mer

- Jeg skvetter hver gang jeg hører noen banke inn en spiker

AUF-lederen nekter å være redd, men har slitt med skyldfølelse etter 22. juli. Engasjementet er sterkere enn noen gang.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Jeg tror vi må helt tilbake til Haakon Lies tider for å matche dette engasjementet, sier Eskil Pedersen til Dagbladet på hans kontor på Youngstorget fredag ettermiddag.

Vi har gått gjennom nye, tunge dører for å komme inn på AUFs kontor. Den siste døra har etter 22. juli fått dørklokke med kamera. Sikkerhetstiltakene vitner om det som har skjedd. AUF-lederens humør om alt som skal komme.

Nå møter seks ganger så mange til AUFs politiske møter som før 22. juli. I etterkant av terroren har ungdomspartiet fått over 4000 nye medlemmer.

- Det er helt fantastisk. Vi har sagt at vi vil ha mer åpenhet og mer demokrati. En gruppe har vist vei: Ungdommen.

Hovedmål Eskil Pedersen var et av hovedmålene til Anders Behring Breivik, og på forhånd hadde han studert AUF-lederens fysikk, ansikt og hvor han sannsynligvis ville oppholde seg. Da han skjønte at han ikke ville rekke fram til Gro Harlems Brundtlands tale klokka 11, rykket Pedersen opp som mål.

Når Dagbladet møter AUF-lederen, har han visst dette i nesten et døgn.

- Jeg har ingen konkret kommentar til det som kommer fram, det er ikke AUF-lederens oppgave å være en kommentator til etterforskningen. Men dette bekrefter jo det vi har visst hele tida, dette var et politisk attentat. Jeg var et mål fordi jeg har en rolle.

- Dette bekrefter jo også det flere AUF-ere har beskrevet som grunnen til at de ville hjelpe deg å flykte så raskt som mulig fra Utøya, at de anså deg som et mål?

MØTTES IGJEN: 22. juli møtte statsminister Jens Stoltenberg Eskild Pedersen etter terrorhandlingen på Utøya. Foto: Hans A Vedlog/Dagbladet
MØTTES IGJEN: 22. juli møtte statsminister Jens Stoltenberg Eskild Pedersen etter terrorhandlingen på Utøya. Foto: Hans A Vedlog/Dagbladet Vis mer

- Etterpåklokskap er ingen sjarmerende egenskap i denne situasjonen. På øya den dagen hadde vi alle ulik kunnskap og tanker om hva som foregikk. Vi visste at regjeringskvartalet var blåst i fillebiter og at noen skjøt på AUF-ere. Det var tydelig at det var et angrep på det politiske Norge og Arbeiderpartiet.

Flukten Da Breivik begynte å skyte, satt Eskil Pedersen i hovedhuset på Utøya, like ved ferjeleiet. Han fulgte nyhetene fra Oslo da rådgiveren hans, Bård Flaarønning, ringte og ba han komme til «MS Thorbjørn» så snart som mulig. Pedersen løp forbi to døde. Samtidig hørte han skuddene. Sammen med åtte andre forlot han Utøya liggende flat på båtdekket. De fylte båten med alle de kunne se i nærheten. Andre på båten har fortalt at de så Utøya som en terrorfelle og Pedersen som et mål. Av frykt for at Breiviks påstander om at det skulle komme flere politifolk stemte, turte de ikke å kjøre korteste vei til land.

- Politiets dokumenter viser at andre har fortalt i avhør at kapteinen på båten fikk telefon fra andre på øya som ville hentes, og at andre i båten fikk beskjed fra politiet om at dere bare måtte kjøre bort fra øya. Stemmer det?

- Det vet jeg ikke. Slik jeg husker båtturen lå jeg flatt og snakket konstant i telefonen. Først ringte jeg til politiets nødtelefon. Så snakket jeg med tidligere AUF-leder Gry Larsen, med rådgiver Erik Øwre Thorshaug i justisdepartementet, Sindre Fossum Beyer på Statsministerens kontor, med Raymond Johansen, Jonas Gahr Støre og Gry igjen, sier Pedersen.

- Jeg ringte alle jeg kunne for å varsle om det som skjedde og be dem sende hjelp.

- Ville drepe meg I avhør har Anders Behring Breivik forklart at han under drapsraidet returnerte til stedet der «MS Thorbjørn» hadde lagt til kai. I avhør sier Breivik at han anså båten som en direkte trussel fordi den kunne redde folk. Han sier at han skjøt mot to personer på båten, men traff luka som går opp og ned.

- Han ville drepe meg. Men jeg synes det er vanskelig å kommentere, jeg vil ikke opphøye meg selv til noe terrormål over de andre som var på øya. Ingen skal uansett føle skyld over det de gjorde. Alle skal føle glede. Det er det eneste jeg som AUF-leder kan si. Min rolle er å si hva AUF mener, og det er ikke riktig av meg å gå inn i en diskusjon om jeg eller andre overlevende har handlet riktig.

Morgenbladets Lena Lindgren har kommentert at dette er det eneste en leder kan si, når han skal representere alle dem som for tida sliter med det psykiatrien kaller «overlevelsesskyld», skyldfølelse over å være i live. Pedersen har selv fortalt at også han sliter med skyldfølelse. Han antyder likevel anerkjennelse når vi viser til argumentasjonen.

- Det får være opp til andre å tolke det jeg sier.

Truslene Etter 22. juli har Eskil Pedersen blitt mistenkeliggjort og bebreidet for at han forlot øya, først og fremst på ulike blogger på Internett. I tillegg har han mottatt trusler og sjikane på e-post og tekstmeldinger. Få dager etter fikk han voldsalarm, og Pedersen har tett kontakt med politiet.

MER ÅPENHET: AUF-leder Eskil Pedersen møter mer demokrati i praksis, når han nå har mer enn 4000 nye medlemmer. FOTO: TORBJØRN BERG / DAGBLADET
MER ÅPENHET: AUF-leder Eskil Pedersen møter mer demokrati i praksis, når han nå har mer enn 4000 nye medlemmer. FOTO: TORBJØRN BERG / DAGBLADET Vis mer

Minst en person er arrestert etter å ha sendt en truende sms til AUF-lederen.

- Jeg lytter til det de sier. Men jeg lever veldig normalt. Heldigvis får jeg lov til å gjøre slikt en AUF-leder skal gjøre, reise rundt og delta på møter.

Han hørte de første skuddene 22. juli som hammerslag, at noen slo inn en spiker.

- Nå skvetter jeg hver gang jeg hører noen banke inn en spiker, og tenker på det som skjedde. Så resonnerer jeg meg fram til at det bare er noen som slår inn en spiker. Men jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal være redd. Jeg sov hjemme etter noen få dager. Først med lyset på, så med lyset av, og etter en stund alene. Jeg tar hele tida små steg. Men hører jeg høye lyder, dunkelyder, da tenker jeg med en gang på det som skjedde.

Framtida - Da vi møttes på rosemarkeringen på Rådhusplassen 25. juli sammen med Jens Stoltenberg og Gro Harlem Brundtland, introduserte statsministeren dere som «tre generasjoner AP-ledere». Ser du for deg å gå i deres fotspor?

- Sa han det? spør Pedersen og rødmer.

- Jeg synes politikk er fantastisk spennende, og vil drive med politikk så lenge jeg kan. Lysten er der. Det som er annerledes nå etter 22. juli er at engasjement har en ny dimensjon og en helt ny tyngde. De verdiene som spredte glede på dagen 22. juli, som møtte hatet seinere samme dag og som skapte motreaksjonen i dagene etterpå sitter i oss. Å forvalte dette er et stort ansvar som jeg vil føle resten av livet.

- 4000 nye medlemmer og rekordhøy aktivitet. Er det Utøya-generasjonen som manifesterer seg nå?

MANGE OFRE: AUF-leder Eskild Pedersen i begravelsen til Utøya-offer Mona Abdinur på den muslimske gravplassen på Høybråten kirke. Her gir han en klem til Prableen Kaur. Foto: Benjamin A. Ward/Dagbladet
MANGE OFRE: AUF-leder Eskild Pedersen i begravelsen til Utøya-offer Mona Abdinur på den muslimske gravplassen på Høybråten kirke. Her gir han en klem til Prableen Kaur. Foto: Benjamin A. Ward/Dagbladet Vis mer

- Ja, den ser vi allerede, både i AUF og i andre partier. Jeg tror vår generasjon vil bli veldig reflekterte. Politikken vil følge oss hele livet som verdi og vi har fått en ryggmargsrefleks som går på demokrati, ytringsfrihet, rasisme og diskriminering. Tida vil vise om vår generasjon vil forme politikken, Stortinget og regjeringen 10—20 år fram i tid. Jeg håper dagens AUF-ere vil lede regjeringen da.

Nå preges dagene av ambisjonen om å ta Utøya tilbake. Mange har bidratt økonomisk til at AUF kan rive kafébygget, bygge et minnesmerke og pusse opp de andre bygningene på øya.

- Det viktigste er ikke pengene, men at så mange har sluttet seg til ambisjonen vår om å ta Utøya tilbake. Vi jobber på spreng med planleggingen, men det er for tidlig å si mer om hvordan det kommer til å bli. Det vil bli vanskelig å arrangere en vanlig sommerleir der neste år, da vil byggingen heller ikke være ferdig. Men ambisjonen er at vi skal være der likevel.

REDNINGEN: Med båten MS Thorbjørn unnslapp Eskil Pedersen og åtte andre massakren på Utøya 22. juli. Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix
REDNINGEN: Med båten MS Thorbjørn unnslapp Eskil Pedersen og åtte andre massakren på Utøya 22. juli. Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix Vis mer