«Jeg slo Rezas mobilnummer gang på gang.»

De hadde funnet tilbake til hverandre, og skulle gifte seg igjen. I dag sitter ekskona (32) til drapsofferet Reza Karami (38) tilbake med julegaven han hadde kjøpt til henne i all hemmelighet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ET STED I OSLO (Dagbladet) - Eldstedatteren vår fant pakken i bilen i dag. Reza lånte ofte bilen min, forteller ekskona.

Vi møter den 32-årige kvinnen hjemme i Oslo, et drøyt døgn etter at hun sammen med barna (9 og 4 år) satt og ventet på at Reza skulle møte dem ved Burger King på Karl Johans gate. Mens tårene renner forteller hun sin historie, mens hele hennes iranske storfamilie lytter.

Har bursdag

Sammen skulle Reza, ekskona og barna deres kjøpe bursdagsgave og julegave til eldstedatteren, som fyller ti år førstkommende søndag.

De skulle møtes klokka 16.15.

Klokka 16.30, mens Reza hastet opp Prinsens gate og bare var to-tre kvartaler unna stedet han skulle møte sin ekskone og deres to barn - ble han stukket ned og drept. Trolig bar han på to bæreposer med matvarer, noe som i så fall gjorde ham fullstendig vergeløs mot drapsmannen.

Inne på Burger King så ekskona at politibiler og ambulanser kom fra alle kanter, for fulle sirener:

- Jeg fikk en ekkel følelse i magen. Jeg slo Rezas mobilnummer gang på gang. Det ringte, men ingen tok telefonen. Jeg tenkte at jeg skulle løpe bort og spørre en av politifolkene hva som hadde skjedd. Men samtidig tenkte jeg at dette er ikke min sak. Vi har ikke noe med det.

Familien satt på Burger King og ventet til kl 17. Så kjørte de hjem.

- Da vi kom hjem, slo jeg på TV'en. På tekst-TV sto det at en 38 år gammel mann var knivstukket i Prinsens gate. Fem minutter etter ringte noen på døra og sa vi måtte komme til Ullevål sykehus. Der fikk vi vite at Reza var død. Han hadde omkommet nesten momentant, av et knivstikk i hjertet.

Skriver brev til far

Mens mamma forteller, sitter eldstedatteren og skriver et brev til sin døde far. Med morens samtykke forteller jenta at hun visste hva faren hadde kjøpt til moren i julegave:

- Det er et par sko. Jeg var med og hjalp ham til å finne den riktige presangen.

Den snart ti år gamle jenta vet også hva hun selv skulle få i bursdagsgave og julegave, den skjebnesvangre ettermiddagen da pappa ikke dukket opp:

- Sko og jakke. Det var det vi skulle kjøpe. Men nå vil jeg ikke ha det lenger, sier hun.

Så får vi lese hva hun skriver til sin far og skrive av to-tre setninger også. De går sånn:

«Jeg kommer aldri til å glemme deg. Jeg kan lukte deg i huset vårt. Du skulle kjøpe bursdagsgave og julegave til meg, men jeg vil ikke ha noen gaver. Det jeg ønsker er å se deg leve. Jeg gjør hva som helst for å få deg tilbake. Du er bare en uskyldig mann som bare ble drept.»

- Jeg skal legge brevet i kista sammen med ham, sier hun.

- Skulle vært låst inne

Familien er rasende over at Reza kan ha blitt et vilt tilfeldig offer for en rasistisk motivert drap.

- Politiet har fortalt at mannen nekter å si noe om motivet for at han drepte Reza. Når Dagbladet kan fortelle oss at mannen har begått rasistiske ugjerninger med kniv, sier dette oss både at politiet unnlater å informere oss - og at denne mannen aldri skulle vært utenfor et fengsel eller en institusjon. Han skulle vært låst inne.

- Norsk politi visste om denne mannen. Vi har fått vite via omveier at han truet en kvinne som jobbet i en forretning i nærheten. Hun ringte politiet og forsøkte å anmelde forholdet. Politiet tok henne visst ikke alvorlig. Og patruljen som jaget ham bort fra trappa han sov i - de burde jo ha sjekket ut hans identitet. Da ville de ha visst at mannen var etterlyst i Sverige, sier ekskona.

- Noen må få ansvaret for at dette kunne skje, sier hun.

Elsket døtrene

Ekskona gråter når hun skal beskrive mannen hun stoppet på et gatehjørne i Oslo en iskald januardag i 1993, for å spørre etter veien til postkontoret. Hun var asylsøker, han var politisk flyktning. Begge kom fra Teheran og møttes tilfeldig i Oslo. Mannen som hun to måneder seinere giftet seg med, fikk to barn med, skilte seg fra - og nå skulle dele livet med igjen:

- Reza var verdens snilleste mann. Han var så snill mot andre at jeg kalte ham dumsnill noen ganger. Han gjorde aldri noe galt. Og han elsket døtrene sine så høyt. Han kunne ikke se dem gråte. Det klarte han ikke. Aldri.

- Hva tenker du nå da?

- At jeg ikke lenger tror på Gud. Jeg trodde på ham. Men en Gud som tillater noe sånt, kan ikke eksistere. Vi skulle feire norsk jul med ungene. Nå blir det ingen jul. Ikke her i huset, sier ekskona. Og klemmer på gaven fra sin avdøde mann.