SØKER BARNDOMSVENN: Sigrid Søreng la søndag ut denne etterlysningen på Facebook. Bildet viser Gunvor som barn.
SØKER BARNDOMSVENN: Sigrid Søreng la søndag ut denne etterlysningen på Facebook. Bildet viser Gunvor som barn.Vis mer

- Jeg søker min venninne fra Sverige under krigen

Sigrid Søreng (76) legger ut bilde på Facebook i håp om å finne igjen Gunvor.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Noen vennskap sitter lenge i. Sigrid (76) forsøker å få tak i en venninne hun hadde da de bodde i Østfold under andre verdenskrig.

Facebook-bildet skriver hun: «Jeg søker Gunvor Gyldström, min venninne i Aremark under krigen. Hun er svensk, har trolig nytt etternavn. Ca 76-78 år nå. Jeg er Sigrid fra Alta, da 5 år.»

Måtte flykte Familien til Sigrid Søreng dro sørover høsten 1944.

- Da var tyskerne der og brant hele Alta. Det var bare kirka som sto igjen. Hele Finnmark var jo brent. Vi dro sørover så langt vi kom, sier Søreng.

I Østfold ble de tatt godt imot. Sigrid og hennes mamma Hanna, pappa Johan, hennes eldre søster Lilly og eldre bror John fikk bo i sommerhuset en dame fra Oslo eide. Middagen sto ferdig da de kom,  og hver søndag ble de ble bedt på middag hos naboer. Det var åpne armer og hjertevarme, sier Sigrid. I Østfold så hun epler og kirsebær på trær for første gang. Det vokser ikke i Finnmark. 

Det var fint å komme som flyktninger  til Østfold, synes Sigrid Søreng. Minnene er gode, men hun skulle gjerne møtt venninnen igjen.

Lekte hver dag Gunvor var svensk. De to jentene på fem-seks år sto på ski og lekte sammen. Hver dag, i timesvis. Gunvors far jobbet som sveiser på en stor gård.

Men alle gode ting tar slutt, og noen gode ting bærer i seg noe trist. For dem ble krigens slutt også slutten på den daglige leken.

- Vi reiste nordover etter krigen var slutt. De dro til Toten. Etter det har jeg ikke sett henne.

Moren til Gunvor skrev en avskjedssang hun kalte «Lilla sigrids avskjedsvisa», som startet: Lilla sigrid snill och god / Må du reise fra meg no / hvem jeg møter på min vei / aldrig kan jeg glemme deg.

Familien til Sigrid har siden vært på besøk på en av de gardene der hennes far arbeidet.

Nå har de lett i folkeregistre på Toten, og ringt lokalhistorikere i området uten å få napp noe sted. «Tore på sporet» er også kontaktet, men de har ikke blitt valgt ut. Så nå setter de sin lit til at noen på Facebook har mer informasjon.

- Vi håper at det blir delt videre, og særlig i Sverige for vi tror hun dro dit, sier Sigrid Søreng.