- Jeg stolte blindt på ham

BERGEN (Dagbladet): I sju år ble hun seksuelt misbrukt av en prest. I sine dagbøker, som Dagbladet her bringer bringer utdrag fra, skrev kvinnen om de brutale overgrepene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I går, én uke etter at presten fra Sunnmøre ble dømt til fem års fengsel i Frostating lagmannrett, velger den 45-årige kvinnen å fortelle sin historie. Dagbladet møter henne sammen med hennes advokat, Tom S. Skare. Av hensyn til sin familie velger hun å være anonym.

Var ensom

- Jeg var ensom, hadde angstproblemer og slet med tanker fra min barndom da jeg ble seksuelt misbrukt av en voksen mann. Den gangen skulle slike ting ties ihjel. Det var ikke noe man snakket om til andre. Derfor ble det en lettelse å se annonsen som presten og hans kone hadde i Allers i 1985, forteller kvinnen.

I annonsen skrev presten og hans kone at de søkte kontakt med seksuelt misbrukte kvinner, prostituerte og narkomane. De var et ektepar som kunne holde på hemmeligheter. Han var teologistudent og de hadde erfaring med andre som var seksuelt misbrukt.

- Jeg fikk mange oppmuntrende ord som svar på mine brev. De viste til sitater fra Bibelen, som presten tolket på sin helt spesielle måte. Han forklarte meg at det var mannen som bestemte i et forhold. Jeg var selv kristen og fant trøst og håp i brevvekslingen. Først i ettertid ser jeg at manipulasjonen startet allerede den gangen.

Nå er hun blitt trodd av to rettsinstanser. Presten er dømt to ganger, men har anket videre til Høyesterett.

Presten er nå skilt fra sin daværende kone, som har flyttet med barna til et sted på østlandet. Presten har giftet seg på nytt med en brasiliansk kvinne.

Seksuelle tema

- Det gikk ikke lang tid før presten han kom inn på seksuelle tema i brevskrivingen. Vi fortsatte å skrive til hverandre, men det ble også mange telefonsamtaler. Jeg trodde på Gud - fullt og fast. Han ba mye for meg, og sa at han ville gi meg den behandlingen som var nødvendig for å bli kvitt angsten.

I august 1990 reiste hun for første gang på besøk til presten og hans familie på Sunnmøre.

- Det første møtet var positivt. Jeg fikk tillit til ham, kona og deres barn. Behandlingen startet ved at han la sin hand over magen min. Det hjalp. Jeg fikk oppleve presten fra prekestolen i frimenigheten og i kirken. Han var en karismatisk ledertype som fikk mennesker med seg. Etterhvert forstod jeg at han var to forskjellige menn. Om dagen var han omsorgsfull, hyggelig og omgjengelig. Jeg forstår veldig godt at de som bare har opplevd han om dagen ikke kan tro på den historien jeg har fortalt til politiet og i retten. Om natta opplevde jeg den samme mannen som pervers, sadistisk og uhyrlig.

Kvinnen, som bor et sted utenfor Bergen, reiste til Sunnmøre 16 ganger fra 1990 til 1997. Hun forklarer at hun ikke kunne dele sine opplevelser med verken familien eller andre venner av frykt for represalier fra presten. Derfor ivret også de nærmeste for at hun skulle reise på besøk til Sunnmøre for å bli behandlet for angst og depressive tanker.

Guds ledelse

- Ved det andre besøket sa han til meg at opplevelsene fra barndommen måtte gjenoppleves. Han var veldig dyktig til å overtale meg, og forklarte at alt ble gjort under Guds ledelse. Jeg stolte blindt på ham som menneske og prest.

Presten kom til rommet hun disponerte i presteboligen om kvelden. Under rettsforhandlingene i Ålesund har det kommet fram at presten leste Bibelvers og talte i tunger samtidig som han ble tilfredsstilt seksuelt av kvinnen.

- Det finnes egentlig ikke ord som kan beskrive presten om natta. Jeg måtte gjennom et smertehelvete hver gang han overnattet hos meg. Når jeg reiste hjem igjen til familien, fikk jeg beskjed om ikke å fortelle om disse episodene til noen. De ville likevel ikke tro meg. Jeg hadde også en redsel for ikke å bli trodd. Han sa jeg var et psykiatrisk tilfelle, og at jeg var besatt av onde ånder. Om jeg fortalte noe til min mann eller andre venner, ville han komme til meg der jeg bor med familien, noe han også gjorde. Han truet med vold.

Afrikansk åndedans

En gang skal presten ha tatt kontakt med en psykiater i Bergen, som også var aktiv i en frimenighet.

- Psykiateren kom først hjem til meg sammen med en kvinne. Seinere kom han sammen med to afrikanere. De sa at de skulle drive de onde åndene ut av meg. Jeg måtte knele foran dem, mens de sto rundt meg og holdt sine hender over meg. Jeg har selv glemt mye av den episoden, men min datter var tilstede i et annet rom. Hun forteller at det var tramping og skriking i to sammenhengende timer.

Kvinnen forteller at presten var opptatt av gammel overtro.

- Han snakket om Huldra og viste meg to gamle offerplasser i nærheten av ei seter som familien eide, men først og fremst var han opptatt av åndeverdenen. Om det gode og det onde. Etter klokka 22.00 om kvelden var han bare opptatt av det onde.

Det siste besøket hos prestefamilien på Sunnmøre var i september 1997.

- Da jeg kom dit den gangen forstod jeg snart at jeg ikke ville klare å være der. Det stoppet helt opp for meg. Jeg måtte bryte ut, eller dø. Presten var borte på jobb. Heldigvis kunne jeg reise hjem til en familie som er glade i meg.

Delte opplevelsene

Det var likevel først seinsommeren 1998 at hun første gang klarte å dele noen av sine opplevelser med en annen person.

- Jeg var på ferietur. Der fortalte jeg en menighetsforstander at jeg var blitt utsatt for seksuelle overgrep under mine besøk hos presten. Han anbefalte meg at vi reiste tilbake dit for å samtale om disse opplevelsene. Forstanderen ville at vi skulle skvære opp, og la det hele bli mellom oss tre. Han ville ikke at jeg skulle gå til politiet.

Etter ferien fortalte hun om sine mareritt til ektemannen og noen utvalgte venner. Hun berettet om noe av det som skal ha skjedd i soverommet på prestegården.

- Jeg ble trodd, noe jeg mente ikke var mulig. De ga meg støtte og jeg valgte å ta kontakt med Bjørgvin Bispedømmekontor. Først skrev jeg ned mine opplevelser i et notat som jeg ga fra meg på kontoret. Der ble jeg også godt mottatt. De ville bistå meg om jeg selv ønsket å gå til politiet med saken. Etter å ha tenkt igjennom dette i to, tre måneder, valgte jeg først å kontakte barnevernet på stedet hvor prestefamilien bor. Jeg hadde sett og hørt at barna også ble utsatt for overgrep. Det måtte bli politianmeldelse for å bli ferdig med problemene selv, for å få stoppet overgrepene mot barna, og for å hindre at andre kvinner ble utsatt for det samme.

- Enorm lettelse

Den første henvendelsen til barnevernet var en anonym telefon. Seinere ringte hun og presenterte seg. Hun ble anbefalt å kontakte en kvinnelig etterforsker i Sunnmøre politidistrikt, som hadde arbeidet med slike saker. Kripos ble kontaktet, og de sendte en etterforsker til kvinnens hjemsted.

- Jeg satt i avhør i to dager. Da jeg ble informert om at presten var pågrepet, kjente jeg en enorm lettelse. Dagene før hadde jeg panikk for at han skulle hevne seg på meg. Den gangen forstod jeg heller ikke hvor alvorlig saken var, hva jeg egentlig hadde blitt utsatt for. De store oppslagene i media ble historier som ikke omhandlet meg. Nå tror jeg at jeg forstår alvoret, og jeg håper virkelig at andre tar mine råd: Ikke tro helt og fast på alt en prest eller menighetsforstander sier.

Hun har mistet mye av sin Gudstro og er ikke lenger aktiv i frimenigheten hun tidligere var en del av.

- Jeg tør ikke lenger å åpne Bibelen i redsel for å se noen av versene som presten leste da han misbrukte meg. Jeg håper Gud ikke er den samme som presten var. Og jeg håper at jeg aldri mer må gå i en rettsal. De siste åra har jeg vært sosialt isolert. Jeg synes fremdeles det er vanskelig å møte mennesker. Min jobb nå er å bearbeide alt jeg har vært igjennom. Psykologen, som hjelper meg, sier at det vil ta tre til fem år å bli bra.

LANG VEI FRAM: Den 45 år gamle kvinnen får profesjonell hjelp til å bearbeide sine opplevelser: - Psykologen min sier det vil ta meg tre til fem år å bli bra, sier hun til Dagbladet.
SENTRALE BEVIS: Advokat Tom S. Skare har bistått kvinnen gjennom to rettssaker. Der har dagbøkene hennes blitt sentrale bevis.