SAVN: Anne-Marie Ona Klausen mistet datteren Marita i en trafikkulykke for åtte år siden. Hun er bitter på sjåføren som ennå ikke har meldt seg. - Savnet etter Marita er der hver dag, det har aldri gitt seg, sier hun. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
SAVN: Anne-Marie Ona Klausen mistet datteren Marita i en trafikkulykke for åtte år siden. Hun er bitter på sjåføren som ennå ikke har meldt seg. - Savnet etter Marita er der hver dag, det har aldri gitt seg, sier hun. Foto: John T. Pedersen / DagbladetVis mer

- Jeg tenker på at hun lå der helt alene i mørket. Det kan jeg ikke tilgi

Anne-Marie Ona Klausen (71) ber den ansvarlige for datterens død om å stå fram.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Det som er det verste, er at hun ble liggende alene. Det gikk flere minutter før hun døde, sier Anne-Maria Ona Klausen (71).

Datteren Marita ble bare 26 år gammel. Natt til søndag 26. oktober 2003 ble hun påkjørt og drept da hun gikk hjem fra en fest. Sjåføren meldte ikke fra, men lot den hardt skadde 26-åringen ligge langs riksvei 120 i Rælingen utenfor Oslo.

Hun ble funnet i live av en tilfeldig forbipasserende, men var død før ambulansen nådde fram.

Allerede dagen etter sa politiet at de var sikre på finne den skyldige.

Åtte år senere er drapet fortsatt ikke oppklart.

Tror ikke på løsning - Savnet etter Marita er der hver dag, det har aldri gitt seg. Og jeg tenker på at hun lå der helt alene i mørket, det har jeg fortsatt problemer med i dag. Det kan jeg ikke tilgi, hvert fall ikke før jeg vet hva som skjedde, sier Klausen, som i helga sto frem i Romerikes Blad.

Hennes høyeste ønske er at den skyldige melder seg. Samtidig har hun liten tro på at det vil skje. Hun er egentlig usikker på om hun orker en ny runde med saken. Likevel:

Artikkelen fortsetter under annonsen

DREPT: Marita Ona (26) ble påkjørt og etterlatt døende i veikanten. Gjerningspersonen har aldri meldt seg, og saken er uoppklart. 
Foto: Privat.
DREPT: Marita Ona (26) ble påkjørt og etterlatt døende i veikanten. Gjerningspersonen har aldri meldt seg, og saken er uoppklart. Foto: Privat. Vis mer

- Jeg håper at sannheten kommer fram før eller siden.

Gjenåpner gjerne saken Marita-saken fikk mye oppmerksomhet i 2003. Politiet mottok en rekke tips, og var tidlig sikre på løsning. Det kom fram påstander om at gjerningsbilen var gravd ned på en søppelfylling på Kongsvinger, og TV Norge ble dømt i Pressens faglige utvalg etter at kanalen lot en såkalt synsk person nærmest utpeke en gjerningskvinne på direkten.

Ingen av spekulasjonene i media brakte imidlertid politiet noe nærmere en løsning.

- Det ble jobbet grundig både teknisk og taktisk. Blant annet fikk vi dannet oss god oversikt over trafikkbildet på stedet, men i tidslinja manglet det noen få minutter, sier lensmann Trond Øren ved Fet og Rælingen lensmannskontor til Dagbladet.

Han ledet etterforskningen i 2003, og sier at saken blir åpnet umiddelbart dersom det rette tipset kommer inn. Etter at den ble henlagt i juni 2005, har det ikke kommet inn noe nytt, sier Øren, men legger til:

- Vi sitter på informasjon som vi så langt har holdt for oss selv, i tilfelle vi får inn nye tips. Dersom noen sitter med informasjon om saken, vil vi gjerne at de tar kontakt, sier han, og legger til:

- Det er ingenting vi ønsker mer enn å kunne gi de pårørende et svar.

- Ingen medlidenhet Hjemme i stua på Høybråten har Anne-Marie Ona Klausen bilder av datteren rundt seg. Mens hun levde, snakket de to sammen nesten hver dag. Da Marita døde, var stillheten vanskelig å venne seg til.

- Det var veldig vanskelig i begynnelsen. Jeg gikk og ventet på at telefonen skulle ringe, eller at jeg skulle få en sms. Innimellom tok jeg opp telefonen for å ringe til henne, av gammel vane. Det var så innarbeidet, jeg tror jeg aldri kommer over det, sier hun.

- Uansett hva du gjør, er du nødt til å stå for det. Til og begynne med hadde jeg sympati for den som sto bak. Men nå har jeg ingen form for medlidenhet lenger. Den som har gjort det har kanskje barn selv. Da vil jeg si: Tenk hvordan det ville være å miste ditt barn.