- Jeg tenker på bildene dag og natt

Museumsdirektør Gunnar Sørensen (57) trodde han ble utsatt for en «practical joke» da telefonen ringte og en ansatt sa at det hadde vært et væpnet ran på Munch-museet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Direktør Gunnar Sørensen har ledet virksomheten på Munch-museet i tre år nå. Det har vært tre års hardt arbeid med knappe ressurser, men besøkstallene har gått opp og bare Nasjonalgalleriet har flere besøkende.

Fungerte ikke

Sørensens kjepphest de siste par åra har vært å oppgradere Munch-museet, både når det gjelder sikkerheten og det bygningsmessige. Han fikk Oslo kommune med på å yte en ekstrabevilgning på 50 millioner kroner over fire år.

Pengene var der, men ikke det nye utstyret.

Da to væpnede ransmenn stormet inn i museet klokka 11.10 søndag 22. august, gikk alarmen. Men før politiet kom, var ranerne forsvunnet i en svart Audi A6. De gamle kameraene fungerte, men bildene var for dårlige.

Derfor fins det bare to bilder av ransmennene, tatt av en turist utenfor museet.

Påkjenning

Sammen med politiet møtte Sørensen mediene på en pressekonferanse samme ettermiddag.

Direktøren var utilpass.

-  Det var nesten som å møte et hurtigtog i fart å stå ansikt til ansikt med så mange fra presse, radio og tv. Det var en enorm interesse, og uten at jeg vil kritisere pressens arbeidsmåte, selv om jeg kan irritere meg grønn over noen vinklinger, vil jeg si at det var tøft mentalt. Jeg husker ikke alt fra disse første dagene.

Verdens første

-  Hva tenkte du mest på, de ansatte eller kunstverkene?

-  Det var et skred av kaotiske følelser, men da jeg hørte de hadde brukt skytevåpen, tenkte jeg: Takk og pris for at ingen var skadd, verken ansatte eller publikum. Det å få en pistol mot tinningen, må være en grusom opplevelse.

Vi som leder museer, har vært mest redde for brann eller innbrudd. Vi har snakket oss imellom om hva vi ville gjøre om det brant i Louvre, ville vi redde «Mona Lisa» eller et lite barn om vi ble tvunget til å velge? Vi ville selvfølgelig reddet barnet.

Dette var ikke brann eller innbrudd, men verdens første væpnede ran av et museum!

Tidligere direktør Arne Eggum sa at han sluttet i jobben fordi sikkerheten var for dårlig.

-  Til det er å si at det sikkerhetsopplegget som var her før ranet, ble etablert av Eggum. Vi var i forhandlinger om nytt utstyr, men hadde vraket det første tilbudet vi fikk i april.

-  Hvorfor?

-  Fordi vi ønsket å se på flere alternativer. Når du får et tilbud i postkassa di, sier du vel ikke alltid ja takk umiddelbart.,

-  Så dere var klar over at sikkerheten ikke var god nok?

-  Når dere snakker om sikkerhet, fnyser Sørensen, -  så snakker dere om et kamera som kan vise hvilken farge en ransmann har på finlandshetta, men dette er et museum og ingen bank. Vi skal være et sted hvor folk kan komme for å oppleve kunst, komme nært et kunstverk. Ingen av oss blir yngre eller penere med åra, og det gjelder like mye kunst. Vi skal stoppe aldringsprosessen på bildene, det er også en form for sikring av kunst.

Brann

-  Hadde du tenkt på muligheten for et ran?

-  Ja, selvfølgelig, men vi har nok tenkt enda mer på hva som må gjøres ved en brann.

-  Kunne ikke bildene vært bedre festet, f.eks. boltet fast?

-  Ja, hva hadde vi da risikert ved et ran? En gisselsituasjon? Også nå gikk alarmen, ranerne måtte rive og slite i vaiere for å få bildene løs og politiet kom fort. Flere har forsøkt å belære meg om at det går an å oppleve kunst gjennom glass, men da kan jeg svare at også «Skrik» og «Madonna» hadde glass, sier han.

-   «Mona Lisa» er innkapslet i glass og boltet fast, men blir da vanskelig å redde ut ved en brann.

Planlagt

Gunnar Sørensen vil ikke snakke om detaljer i sikringsopplegget. Nå monteres det nye overvåkingsutstyret. Sørensen tror ikkeranet var et uforberedt stunt.

Når ranerne virret rundt før de fant maleriene, kan det skyldes at både «Skrik» og «Madonna» ble flyttet så seint som 6. juni.

Sørensen blirirritert når vi antyder at han som kunsthistoriker kanskje er mer opptatt av kunst enn sikring av kunst.

-  Jeg er ingen høytflygende kunstelsker. Jeg har vært direktør ved Astrup Fearnley-museet og jeg har mange ansatte med meg, bl.a. en sjef for teknikk og sikkerhet. Hele museumstankegangen dreier seg om å sikre kunst. Vår oppgave er å drive med bevaring, forskning og formidling.

Sørensen er født i Groruddalen og oppvokst på Keyserløkka, rett ovenfor Tøyen der museet ligger.

-  Jeg hadde ønsket en annen plassering fordi det hadde gitt andre muligheter med en plassering i tilknytning til Stenersen-samlingen eller andre institusjoner. Jeg spør meg selv: Er dette et tidsmoderne museum for en av verdens store kunstnere? Munch er for stor til at han bør brukes i forbindelse med byutvikling.

Gunnar Sørensen har ingen anelse om hvem som kan stå bak.

En teori tar han avstand fra:

-  Myten om den rike kunstelskeren som sitter et sted i Andesfjellene og nå nyter disse kunstverkene helt alene, tror jeg ikke på. Nei, jeg vet ingenting om hvem som står bak. Det kan være at dette er gjort på pur faenskap.

MUNCH-SKATTEN: I de underjordiske magasinene på Munch-museet ligger til sammen ca. 1300 kunstverk av Edvard Munch. Det er en enestående, men krevende samling å bevare for ettertidas generasjoner, sier museumsdirektør Gunnar Sørensen.