-Jeg tok fem liv

Journalisten Tine Flinder Nyquists bok «Det siste ønske» forteller også sykepleieren Livs historie: «Som sykepleier ved flere norske sykehus har jeg avsluttet fem liv.» Slik begynner hennes rystende historie.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Boka «Det siste ønske» kommer ut til uka. Boka er skrevet av journalisten Tine Flinder Nyquist, og omhandler i hovedsak den drapsdømte legen Christian Sandsdalens sak. Nyquist har møtt leger pleiere og legfolk som har hjulpet mennesker til å dø.

- Fordi menneskene var så nær henne, er det en helt ekstrem historie hun forteller, sier advokat Frode Sulland, forsvarer for Christian Sandsdalen.

Sulland sier at kvinnen ikke vil stå fram, men mener det ikke er grunn til å tvile på hennes beretning.

Takknemlige

Sykepleieren kaster lys over det vanskelige spørsmålet om aktiv dødshjelp gjennom tre ulike episoder:

  • En eldre kvinne, som sykepleieren gjennom år hadde fått et nært forhold til, led av en urinveisforgiftning som ga pasienten voldsomme smerter. Kvinnen hadde stadig oftere ytret ønske om å få dø. En dag kvinnen var spesielt dårlig konfererte sykepleieren med kvinnens lege, som sa at pleieren kunne gi henne morfin for å avslutte livet. Det skjedde en kveld kvinnen satt i en diger kurvstol på verandaen på sykehjemmet: «Jeg orker ikke mer,» sa hun, og gjentok sitt dødsønske. Da gikk jeg inn og fylte en sprøyte med morfin og kom ut til henne igjen. Jeg fortalte at hun kunne få den sprøyten, og at hun trolig ville dø av den. Hun smilte takknemlig og sa: «Bare sitt hos meg.»

Sykepleieren fortalte deretter kvinnenes familie hva hun hadde gjort, og hun sier i boka at «de ble svært takknemlige».

Med Gud

  • Sykepleierens egen sønn fikk to hjerneblødninger etter lang tids misbruk av legemidler, og var hastig brakt til sykehus. Han var lam, lå med lukkede øyne, og viste ingen livstegn da moren kom. Hun forteller: Blødningene var så alvorlige at det ikke var noen tvil om at han ville forbli en «grønnsak». Legen konkluderte på samme vis, og gjorde klart at hun ville få det hun ville ha.

Liv forteller: «Da jeg så på min sønn, var jeg ikke i tvil om hva jeg måtte gjøre. Jeg vet at jeg hadde Gud med meg da jeg ga ham en overdose morfin så han sovnet inn for godt.»

Avfeid

  • I det tredje tilfellet skjedde dødshjelpen mot hennes vilje: Et nyfødt barn med misdannelser og svak hjertefunksjon lå i kuvøse, men på avdelingen var det flere som trodde at barnet hadde muligheter til å klare seg. Men ikke legen, som instruerte den unge og nyutdannete sykepleieren til å skru av respiratoren. Protestene ble avfeid. «Jeg hadde aldri gjort noe slikt i dag, men jeg tror heller ikke at jeg ville oppleve noe slikt igjen (...) Slike leger finnes nesten ikke lenger.»

Sykepleieren er medlem av foreningen Mitt livstestament, og sier hun har lovnad fra gode legevenner om hjelp til å dø hvis hun selv rammes av en grusom sykdom seint i livet.

«Jeg har selvfølgelig lovet å hjelpe dem hvis de kommer i en lignende situasjon. Det er dermed ganske sannsynlig at jeg i fremtiden vil ta liv igjen,» forteller hun.

«Når jeg har stått i slike situasjoner, har jeg tenkt: «Hva er best for pasienten, og hva ville jeg ha ønsket?» Det jeg har reagert mest på er legenes totale fravær. De er gjerne med på å ta en avgjørelse om at en pasient skal dø, men så forsvinner de. Ingen leger tør stå frem, unntatt Christian Sandsdalen, han har jeg stor sympati for.»