«Jeg trodde aldri at jeg skulle havne på et sted som dette.»

Usikre, unge amerikanere på sitt første oppdrag. Nesten like unge - men erfarne - kurdiske militssoldater med et oppdrag. Det var hva Dagbladet fant i skyttergravene i Nord-Irak i går.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HARIR/QUSHTAPA i Nord-Irak (Dagbladet): Sørstatsguttene David Gaynor (20) og David Gavula (19) forteller hva de mener må til for å overleve på slagmarken. Barneansiktene under hjelmene myser mot sola. De er soldater i 173. luftbårne brigade, som hoppet ut i fallskjerm over Harir flyplass i Nord-Irak for noen dager siden. Hver natt lander fly med forsterkninger, mat og utstyr på Harir. Ammunisjonslagrene bygges opp, så de to burde være fornøyde.

«Noen må gjøre det»

- Jeg trodde aldri at jeg skulle havne på et sted som dette, sier David Gaynor. - Men du må dra dit de sender deg, og gjøre det de ber deg om.

Akkurat nå har skjebnen sendt ham til en jordhaug sør for flyplassen for å bemanne et maskingevær sammen med kameraten. En saueflokk gresser på jordet bak oss. Gaynor forteller at han vervet seg i hæren og meldte seg frivillig til fallskjermstyrkene «for å tjene mitt land». David Gavula legger karslig til at «noen må gjøre det».

- Vi er klare for hva som helst.

Kjepphøye

Overfor major Gowan i brigadeledelsen nevner jeg at soldatene kanskje er litt kjepphøye. Majoren strekker på tyrenakken og smiler.

- Det er holdningen vi vil ha i fallskjermstyrker. De tror på treningen sin.

- De tror de er udødelige.

- Akkurat, sier major Gowan.

Gaynor og Gavula ligger og speider etter fienden, men de er omringet av venner.

Ville stemt på Bush

De kurdiske bøndene som pløyer åkeren foran de amerikanske geværpipene ville stemt på George Bush jr. hadde de fått sjansen. Frontlinja er 100 kilometer borte, halvannen times kjøretur.

Ved fronten sør for Qushtapa treffer jeg Karwan Hemin (21) og Goran Qadir (23).

De er soldater i den kurdiske militsen som samme morgen inntok skyttergravene som de irakiske soldatene rømte noen timer tidligere. I likhet med amerikanerne bemanner Hemin og Qadir et maskingevær, men mens allierte fly bomber de irakiske posisjonene og irakerne skyter artillerigranater mot de kurdiske linjene, ligger de to veteranene og slapper av.

- Hele livet mitt har gått med til å være soldat, sier Karwan, som forteller at han gikk inn i militsen som 14-åring.

- Vi drømmer om at en dag vil dette være over, sier Qadir, soldat siden han var 16.

- Vi drømmer om en dag å få den friheten og velferden som folk har der du kommer fra.

Araberne har også blitt utnyttet av regimet.

- Irak er et rikt land, sier Karwan. - Men vi irakere er fattige. Rundt disse posisjonene har vi ryddet vekk 300 miner. De er Saddams eneste gaver til det irakiske folket.

På vei vekk fra frontlinja plukker jeg opp et par bønder som har besøkt landsbyen sin etter at den irakiske hæren trakk seg tilbake.

- Alle hus var sprengt og alt ødelagt, men vi fant noen hundre slike, sier den ene.

- Vet du hva dette er?

Jeg snur meg og ser mannen sitte i baksetet med en skarp bombekastergranat i fanget, enda en av Saddams gaver.

DRØM OM FRIHET: Karwan Hemin (21) og Goran Qadir (23) i den kurdiske militsen ved fronten. De drømmer om velstand og fred.
PÅ VAKT: Menig David Gaynor (20) og menig David Gavula (19) speider etter fienden, men frontlinjen er 100 kilometer unna.