VENNER: Utøya-offer, Marte Fevang Smith (til høyre), treffer sin redningskvinne fra Utøya, Janne Hovland. Foto: Anita Arntzen
VENNER: Utøya-offer, Marte Fevang Smith (til høyre), treffer sin redningskvinne fra Utøya, Janne Hovland. Foto: Anita ArntzenVis mer

- Jeg trodde alt var tull og skulle lure mamma til å tro jeg var i fare

Janne Hovland (17) skjønte ikke alvoret på Utøya før hun møtte et offer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Janne Hovland (17) fra Kristiansand overlevde Breiviks drapstokt på Utøya 22. juli i fjor. Torsdag inntok hun vitneboksen i Oslo tinghus.

- Jeg husker at alle var samlet i kafébygget for å få info om bomba som hadde gått av i Oslo. Jeg ringte en veninnne fra Kristiansand som var i Oslo, for å høre om alt var bra med henne. Da hørte jeg de første skuddene, sa Hovland.

Da oppsto det fullstendig panikk og kaos, og flere stomet ut av bygget.

- Da ringte jeg mamma og fortalte at noen skøyt. Da jeg kom ut lå det tre mennesker på bakken. Jeg løp videre mot utedoen, og da møtte jeg på en gutt som hadde mye blod på den hvite t-skjorten sin, sa hun.

- Ville lure mamma
Det første 17-åringen tenkte på var at det hele var en spøk.

- Jeg trodde det var noen som hadde smurt ketchup utover folka, og at det hele var tull. Jeg trodde også at de tre personene som lå utenfor kafébygget drev med skuespill. Da bestemte jeg meg også for å lure mamma, for å skremme henne litt. Jeg sa at noen var drept, sa hun.

Senere fant hun ut at det slett ikke var noen spøk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- En gutt lå på bakken litt lenger ned og han var skutt i låret. Jeg skjønte det var ekte da jeg så skuddsåret og blodet renne ut, sa hun.

Hun hadde nettopp lært førstehjelp og prøvde å utnytte det.

- Jeg tok av meg toppen og singletten og brukte dette for å prøve å stoppe blødningen, sa Hovland.

Skutt i hodet
Hun kunne jevnlig høre skudd som ble avfyrt og prøvde å flykte vekk fra Breivik.

Etter rundt 20 minutter møtte hun på Marte Fevang Smith. Hun var hardt skadet.

- Jeg møtte Marte med halve hodet dekket av blod, og jeg gikk bort til henne. Hun sa hun var skutt i hodet. Vi gikk deretter bort til rocketeltet, sa Hovland.

Her sørget Janne for at Marte fikk lagt seg ned. Så forlot hun gjemmestedet og løp til et Røde Kors-telt 150 meter unna for å finne forbindingssaker. 

- Jeg tenkte ikke tanken på at jeg kunne bli skutt. Jeg tenkte bare at jeg måtte hjelpe Marte. Jeg visste at det var en sjanse for at hun kunne dø, sa hun.

I Røde Kors-teltet fant hun en bandasje og teip, som hun bandt rundt hodet til Marte. 

På et tidspunkt så de gjerningsmannen gå forbi like i nærheten. Hun så lenge på ham for å huske hvordan han så ut, i tilfellet han klarte å rømme øya. Heldigvis kom han ikke inn til dem. 

Siste ord
Til slutt kom politiet. Men jentene turte først ikke å stole på Deltatroppen.

- Det kom en politimann og jeg studerte han veldig. Jeg tenkte på hva det siste jeg skulle si før jeg døde var og at jeg måtte si mine siste ord til han som skulle drepe meg, sa 17-åringen.

Hun forsto etterhvert at det var ekte politi.

Først da de nådde fastland gikk det opp for dem at de var reddet.