For bare ett år siden, den 9. oktober i fjor, ble den 15-årige skolejenta Malala Yousrafzai skutt i hodet av Taliban utenfor skolen sin i Swat-dalen i Pakistan. Hennes «forbrytelse» var å være en forkjemper for at også jenter må få ordentlig skolegang.

Skuddene mot den pakistanske tenåringen fikk en hel verden til å reagere med sjokk og vantro. Folk gikk ut i gatene og demonstrerte til støtte for Malala, som var livstruende skadd. Etter uker på intensivavdelingen etter den kritiske skuddskaden mot hodet, ble det klart at Malala ville overleve.

Siden den gangen har den unge jentas liv endret seg totalt: Fra et lite klasserom på bygda i Pakistan, via FNs talerstol og til å bli en person hele verden vet hvem er, bare ved å høre hennes fornavnet: Malala.

Nå er den 16 år unge pakistanske jenta en av favorittene til å få årets Nobels fredspris. Både bookmakere og eksperter som Prios Kristian Berg Harpviken har Malala som sin favoritt, til tross for hennes unge alder.

- Reflektert 16-åring De siste fem årene har Berg Harpviken hatt sin topp-fem-favorittliste over hvem han tror får Nobels fredspris. Hittil har ingen av hans tips slått til, men forskeren har stor tro på at det blir Malala Yousrafzai i år.

- Malalas står for noe veldig viktig. Hennes innsats for utdanning for alle, og for at kvalitetsutdanning er viktig for fred, er grunn nok alene. Hun er veldig ung og vil være den yngste fredsprisvinneren (fjorårets Tawakkul Karman var 32 år) i historien. Det vil være noe helt nytt, men kanskje nettopp derfor ikke så dum idé. En slik prisutdeling vil bli lagt merke til, og vil være en marking av at ungdommens politiske røst blir verdsatt, sier Berg Harpviken.

Fredag kan jenta, som nekter å la sitt arbeid stå i veien for hennes egen skolegang i familiens nye hjem i Birmingham, bli den yngste fredsprisvinneren i Nobels fredspris 112-årige historie.

- Men Malala er bare 16 år. Kan prisen bli en for stor påkjenning for henne?

- Når det gjelder sikkerheten for Malala, tror jeg ikke Nobel-prisen vil gjøre noen forskjell. Hun er så profilert i Swat og i Pakistan allerede, at risikoen ikke vil bli verre enn den allerede er. Det er klart at en fredspris på en 16-årings skuldre vil være ganske tøff å bære, men hun har vist seg å være veldig reflektert og har gjort det tydelig at hun har dedikert sitt liv til denne kampen, sier Harpviken og fortsetter:

- Skal noen 16-åring få prisen, er det henne.

- Ikon for mot og håp Jenta er blitt en medieyndling det siste året. BBC viser denne uka en lang dokumentar om den unge jentas dramatiske liv. Den amerikanske tv-kanalen ABC gjør det samme, og på søndag vil CNN ha sitt eget program om «den modigste jenta i verden», der kanalens stjernereporter Christiane Amanpour møter Malala.

Skolejenta er nå blitt symbolet for de nær 60 millioner jentene i verden som ikke får utdannelse. Symbolet Malala har nå vokst seg så stort at Taliban nylig sa at de ville prøvd å drepe henne igjen.

«Hun er tenåringen som markerte sin 16-årsdag med å gi en direktesendt tale fra FNs hovedkvarter, er kjent med sitt fornavn alene over hele verden og som er blitt hyllet av den tidligere britiske statsministeren som 'et ikon for mot og håp'», skriver den britiske journalisten Mishal Husain, som har laget BBC-dokumentaren om Malala Yousrafzai.

Pakistans Sveits BBC-journalisten dro hjem til Swat-dalen i Pakistan for å se hva som formet Malala, og viser til at Swat-dalen en gang ble kalt «Pakistans Sveits», og var fremdeles et fredfylt sted å vokse opp da Malala ble født i 1997.

Historisk har Swat-dalen vært en av Pakistans minst utviklede regioner, men Swat har likefullt vært kjent for å gi barna sine utdannelse, ifølge dokumentaren. Allerede på begynnelsen av 1920-tallet fikk både gutter og jenter utdannelse i Swat. Dalen ble etter hvert også kjent for å ha en rekke utdannede mennesker, spesielt leger og lærere.

- Swat var stolt av sine utdannelsesmeritter. En måte å identifisere en person fra Swat andre steder i landet, var at han alltid hadde en penn i brystlomma. Det betød at han var utdannet, sier Adnan Aurangzeb til BBC.

Skrev dagbok Da Malala ble født til verden, startet hennes far en egen skole. Den begynte med et par elever, og har vokst seg til en skole med over tusen jente- og gutteelever. Men etter angrepet på World Trade Center i USA i 2001 og den påfølgende krigen i Afghanistan, endret forholdene seg betraktelig i Swatdalen. 

Da Malala var 11 år, merket hun at ting endret seg rundt henne.

- Folk trenger ikke være klar over disse tingene når de er ti og elleve år, men vi så terrorisme og ekstremisme, og jeg måtte være på vakt, sier Malala.

Hun visste at hennes liv kunne være i fare, men  sa likevel ja til å skrive en dagbok under pseudonym på BBC: En pakistansk skolejentes dagbok.

Malala så dagboka som en mulighet. Hun ønsket ikke en framtid «der jeg var fengslet mellom fire vegger og bare lage mat og føde barn. Jeg ville ikke at livet mitt skulle bli slik».

Smiler av Taliban Men hun var ikke så bekymret for seg sjøl. Det var pappaen hun var redd for. Ingen trodde Taliban ville komme og drepe et barn.

Men den 9. oktober i fjor hørte hun og venninnene noen si «hvem er Malala?». Så kom skuddene. I Malalas hode. Skadene var livstruende og hun stod i fare for å dø. Men leger i Pakistan og etterhvert i Birmingham klarte å redde jenta.

På 16-årsdagen sin, ni måneder etter skuddene falt, stod hun på FNs talerstol og snakket til en hel verden.

- Et barn, en lærer, en bok og en penn kan endre verden, sa hun.

Og nå tror mange at hennes navn vil komme ut av Nobel-leder Thorbjørn Jaglands munn førstkommende fredag. Jenta som Taliban forsøkte å bli kvitt, har nådd en hel verden.

BBCs reporter spør Malala hva hun tror de militante oppnådde den dagen, da de skjøt henne. Hun smiler:

- Jeg tror de angrer at de skjøt Malala, sier hun og fortsetter:

- Nå blir hun hørt i hvert hjørne av verden.

• I dag blir Malalas bok «Jeg er Malala» lansert verden over. Malala har også opprettet et eget fond, The Malala Fund, for å hjelpe jenter verden over med å få utdannelse.