VETERAN: Sorenskriver Helge Bjørnestad har vært dommer i 34 år og leder for domstolen i 15 år. Her avbildet da han administrerte Nokas-rettssaken.
Foto: Alf Ove Hansen / Scanpix
VETERAN: Sorenskriver Helge Bjørnestad har vært dommer i 34 år og leder for domstolen i 15 år. Her avbildet da han administrerte Nokas-rettssaken. Foto: Alf Ove Hansen / ScanpixVis mer

Utsetter stor straffesak - mangler dommere

- Jeg tror ikke folk skjønner hvor kritisk dette er

Sorenskriver Helge Bjørnestad i Stavanger Tingrett er rystet over hvilken situasjon domstolene har havnet i.

Helge Bjørnestad er en nestor i norsk rettspleie. Han har 34 års erfaring som dommer og har vært domstol-leder i 15 år.

- Jeg tror ikke folk skjønner hvor kritisk dette er. Jeg har aldri opplevd noe liknende, sier han.

- For meg er det komplett uforståelig at regjeringen tør å si at det satses på domstolene, når vi nå, fra Domstoladministrasjonen, varsles om at det vil bli oppsigelser i domstolene. Ingen som satser på domstolene kan sette oss i en situasjon der vi må nedbemanne. Dette er en villet politikerstyrt krise. Jeg kan ikke se det på annen måte. Jeg er desillusjonert, sier Helge Bjørnestad.

Utsetter straffesak

Stavanger Tingrett har allerede mistet tre dømmende årsverk og halvannet årsverk for saksbehandling.

- Av et totalt driftsbudsjett på 53 millioner kroner er mellom 50 og 51 millioner bundet opp til lønn og leie av lokaler. Det sier seg selv at vi ikke har frie midler til å foreta de kuttene i inneværende år på 3,065 millioner kroner vi er pålagt, uten at det går ut over det vi er satt til å gjøre.

- For første gang i mitt liv har jeg måttet utsette en større straffesak fordi vi mangler dommere. Dommermangel fører til utsettelse også ved andre domstoler som Jæren og Gulating, opplyser Helge Bjørnestad.

- Håpløst og trist

Han forteller om stor frustrasjon i tingretten han har ansvar for.

- Det går utover motivasjonen, arbeidsmiljøet og det rettssøkende publikum. Det er håpløst og trist. Før var jeg stolt av å jobbe i domstolen. Det er jeg ikke lenger.

Sorenskriveren fnyser av de såkalte avbyråkratiseringskuttene.

- Det er ingen ting å ta i domstolene, vi har digitalisert og effektivisert. Det finnes ikke mindre administrasjon enn i vår sektor. Disse ostehøvelkuttene er helt uforsvarlige. Å fjerne dommere fra domstolene er som å fjerne legene fra sykehusene for å effektivisere, sier Helge Bjørnestad.

Uverdig tigging

Han har gått til det uvanlige skrittet å skrive brev Justiskomiteen og Rogaland-benken, men sitter igjen med en dårlig smak i munnen.

- Jeg finner det ganske uverdig at jeg i den tredje statsmakt skal knele for politikerne og tigge om å få beholde dommerne mine. Statsrettslig er det helt prinsippløst at de kontrollerte skal bevilge penger til oss som skal kontrollere dem.

- Det snakkes så fint om å se hele straffesakskjeden under ett, men det har ikke regjeringen klart å gjøre på årevis, sier Helge Bjørnestad.

Wara: - Følger nøye

Justisminister Tor Mikkel Wara ser alvorlig på at straffesaker blir utsatt grunnet dommermangel.

ALVORLIG: Justisminister Tor Mikkel Wara mener det er alvorlig at straffesaker utsettes på grunn av dommermangel. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
ALVORLIG: Justisminister Tor Mikkel Wara mener det er alvorlig at straffesaker utsettes på grunn av dommermangel. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

- På det punktet er jeg enig med sorenskriveren, og jeg vil også understreke at jeg følger situasjonen nøye, sier Frp-statsråden.

- Videre er det riktig som Bjørnestad påpeker at store deler av domstolenes driftsbudsjett er bundet opp i lønn og lokalleie, og at dagens domstolstruktur er til hinder for å oppnå effektiv ressursutnyttelse, sier Tor Mikkel Wara.

Justisministeren viser til at regjeringen derfor har satt ned en domstolkommisjon for å se på både domstolenes struktur og oppgaver.

- Det skal leveres en delinnstilling om struktur i løpet av 2019, før den endelige utredningen leveres i 2020. Dette arbeidet, sammen med arbeidet med en ny straffeprosesslov, er viktige tiltak for å sikre en bedre ressursutnyttelse i domstolene, sier Wara.

Økt kapasitet

Han påpeker at domstolene har fått netto mer ressurser til økt kapasitet selv med kutt som en følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) .

- Fra ABE-reformen trådte i kraft i 2015 til budsjettforslaget i 2019 har domstolene fått 72,9 millioner kroner til økt kapasitet, mens ABE-reformen siden den ble innført har medført et kutt på 66,1 millioner kroner.

- Tar man også med 2014 er styrkingen før ABE-kutt 90,3 millioner. Domstolene har derfor fått en reell styrking under denne regjeringen, ikke et kutt som blir påstått, sier Tor Mikkel Wara.