- Jeg unner alle i verden å ha en sånn som Stian

Etter ti år fant Tomas igjen sin hjelper og helt på facebook.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

• Les også: Ble giftet bort som 18-åring. Nettmøte mandag.

 (Dagbladet.no). - Du er jo blitt dobbelt så stor, ler Stian Jespersen (35).

Han kikker nysgjerrig på Tomas Sæthre, som er blitt nesten et hode høyere enn ham, og et par størrelser større. Det er lenge siden sist.

Snøen ligger tung og våt på taket til Vestre Aker Skole. Det gule murbygget er godt gjemt bak de fornemme boligene i Ullevål Hageby, der det har ligget siden 1917. Da het det Christiania opfostringshus. Før kalte man det spesialskole, i dag heter det alternativ skole.

Hit kommer ungdommer fra Oslo som har det felles at de sliter, med  skolen, med livet, med begge deler. Med alt. Det gjorde Tomas.

Møttes igjen på facebook
Det er over ti år siden Tomas og Stian møttes på Vestre Aker for første gang. Tomas var 13 år og fersk ungdomsskoleelev, Stian var 25 og fersk barnevernspedagog. De to guttene fikk et helt spesielt forhold. For Tomas betydde det alt.

I dag bor Tomas på Veitvet i Oslo, er forlovet og jobber med biler og bilpleie. Stian bor på Haslum i Bærum, har en førsteklassing, en andreklassing og en baby på vei. Han har tatt videreutdanning innen økonomi og ledelse, og er nå rekrutteringsansvarlig i barnehage-selskapet Kanvas.

Begge er på Facebook.

Det var Tomas som satt og surret på fjesboka og lette etter gamle kjente. Han var sjukemeldt, kjedet seg, og tenkte mye på de tre årene på Vestre Aker skole.

Her fant han igjen Stian. Den unge, nyutdannede læreren som hadde vært så viktig for ham i ungdomsårene. Tomas sendte en melding. Bare for å fortelle hvor mye Stian hadde betydd for ham.

SLEIT MED LIVET: Tomas sleit med mye i barne- og ungdommen, og gikk ungdomsskolen på Vestre Aker Skole i Oslo, sammen med andre unge som hadde det vanskelig. Alle foto: ØISTEIN NORUM MONSEN
SLEIT MED LIVET: Tomas sleit med mye i barne- og ungdommen, og gikk ungdomsskolen på Vestre Aker Skole i Oslo, sammen med andre unge som hadde det vanskelig. Alle foto: ØISTEIN NORUM MONSEN Vis mer

- Jeg har hatt lyst å si dette i mange år. Det var en god følelse å få fortalt det, og enda bedre å få svar der Stian sa han var glad for å høre det, sier Tomas.

Han kikker ned. De har mailet med hverandre siden da, men ikke møttes.

- Stian ville hjelpe
Tomas har tenkt mye på årene på Vestre Aker skole, og på hva Stian betydde for ham. Jo eldre han ble, jo mer skjønte han hvor viktig de årene var.

- Jeg har aldri fått så mye tilbakemeldinger selv, men hadde veldig lyst å fortelle Stian hva han har gjort for meg.

- Det er ikke alle barn og unge som har det privilegiet at de har en voksen som vil hjelpe dem. Stian hadde både evne og lyst til å hjelpe meg. Derfor skrev jeg den meldinga, sier Tomas.

- Hvor viktig var det for deg at noen så deg?

- Så viktig som det går an å bli. Unger klarer ikke gjøre alt selv, det må voksne til. Det er ikke alle som har den rette kjemien, men når det dukker opp en sånn som Stian, som klarer å åpne meg så mye... Jeg unner alle i hele verden det, sier Tomas.

Stian sitter stille og hører på. Han smiler.

- Det var veldig rørende å få den mailen fra Tomas, og se at jeg hadde den innflytelsen jeg hadde. På en måte gjorde jeg jo bare jobben min, men det er ikke alltid du får det til. Jeg følte at vi hadde noe spesielt, sier Stian.

FANT HVERANDRE: På skolen fant Tomas den som skulle bli den ene for ham, den unge læreren Stian Jespersen.
FANT HVERANDRE: På skolen fant Tomas den som skulle bli den ene for ham, den unge læreren Stian Jespersen. Vis mer

Født med ratt mellom hendene
Det første som bragte eleven Tomas og læreren Stian sammen, var interessen for bil. Tomas havnet på bilgruppa, der Stian var ansvarlig. Etter hvert fikk Stian et spesielt ansvar for Tomas. Fordi det funka så fint mellom dem.

- Vi fant nok hverandre mye i biliinteressen. Husker du jeg hadde Toyota Celica, sier Stian og ler. Nå har han fprnuftig familiebil med sju seter.

Tomas smiler.

- Nordmenn er født med ski på beina, jeg er født med ratt mellom hendene.

Bilverkstedet ligger rett nede i sneia forbi det røde stabburet. Lukta er akkurat den samme som for ti år siden.

Her jobbet Tomas to dager i uka. Det gjorde som regel Stian også. Her ble de etter hvert veldig godt kjent.

Tomas tok jobben sin veldig alvorlig, og pusset og polerte og fikset og ordnet, og tjente på den måten sine egne penger. De fine fruene i nabolaget var overlykkelige for å få tilbake sine nystriglede firhjulinger.

- Han var veldig frustrert

Stian husker godt at Tomas hadde det vanskelig.

- For meg framsto Tomas som veldig frustrert. Han sleit med å finne sin identitet og sin plass. Det hendte han tok ut denne frustrasjonen i sinne, og lot det gå ut over andre elever og andre lærere. Når det skjedde måtte jeg ofte gå inn i klasserommet og hente ham. Så gikk vi oss en tur, sier Stian.

Når Tomas fikk slike raptuser var det bare Stian som taklet ham. Sammen snakket de seg gjennom det.

Snakket - og lyttet
De andre lærene visste at han og Tomas hadde et spesielt forhold, og at den ferske læreren klarte å roe ham ned når han lot sinnet og frustrasjonen gå ut over andre.

- Jeg tror Tomas følte at jeg forsto ham, og fikk tillit til meg. Jeg kunne nok kjenne meg igjen og identifisere meg i den frustrasjonen han hadde. Jeg var selv veldig liten og puslete, og det var ikke alltid like kult i ungdommen. Mye handler om å bli sett, sier Stian.

- Du var veldig god til å lytte, sier Tomas.

Det aller beste minnet
Tomas og Stian var mye sammen, og gikk lange turer. Hele dager ble tilbragt i skogen. Tomas fikk også være med Stian å sette ut båten på Hvaler en vårdag, sammen med ei av jentene på skolen. Det er det fineste minnet han har fra årene på Vestre Aker. Det danker ut alle de dumme.

- Tomas fikk en trygghet i forhold til meg, og vi snakket mye sammen - om alt fra forelskelse til søskenkrangel og økonomi. Tomas var veldig opptatt av dette med å ta valg, og jeg husker jeg sa at noen ganger er det greit å ta noen gale valg for å lære av dem etterpå. jeg møtte en reflektert men samtidig veldig usikker Tomas, sier Stian.

Etter hvert skjønte Tomas at det var helt greit å ta imot hjelp. At det var lov å være svak og usikker, og at han kanskje trengte en voksen. Som så og hørte ham.

- Det åpnet øynene mine, sier Tomas.

Les flere saker i serien «Den ene» på Dagbladet.no/denene