- Jeg var både dommer og bøddel

Politimester Ivar Schrøen (71), som i 1994 ga ordren om å skyte en av gisseltakerne under den dramatiske aksjonen ved Torp lufthavn, sliter ennå med psykiske problemer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Schrøen er den eneste politimesteren i Norge som noen gang har gitt ordre om «å skyte for å eliminere». I dokumentaren «Skuddene på Torp» på TV 2 i kveld forteller han for første gang om den vanskelige tida etterpå. Regissør Svein Olav Kruse har også fått tak i unike lydopptak som viser hvor nær katastrofen var. Politibetjent Frode Anmarkrud, den siste som ble tatt som gissel, sier dette over radioen:

«Om en halv time skyter de meg...Når kommer flyet og pengene? Over[...]Det er 10 minutter igjen til jeg blir skutt. Over.»

Drept

Torp-dramaet

* 28. september 1994 klokka 07.30 ranet to svenske statsborgere Østre Halsen postkontor. De fikk med seg 1,4 millioner kroner i bytte. Samme dag tok de et pensjonert ektepar og en politibetjent til gisler.

* Forfulgt av politiet kjørte kidnapperne til Torp lufthavn, der de framsatte krav om fem mill. tyske mark, 20 mill dollar, og fritt leide ut av landet. Her tok de ytterligere en politimann som gissel.

* I en dramatisk aksjon som inkluderte nærmere 80 polititjenestemenn under ledelse av Larviks politimester Ivar L. Schrøen, ble kidnapperen Recid Koca drept.

* I løpet av 10_15 sekunder rundt klokka 08.55 om morgenen 29. september var alt over. Koca ble skutt gjennom hodet samtidig som en politibil kjørte inn i fronten på gisselbilen. Den andre kidnapperen, Zvonimir Majdek, overga seg. Han ble seinere dømt til 15 års fengsel.

* Ingen av gislene ble fysisk skadet.

Dramaet startet om morgenen onsdag 28. september da to menn, opprinnelig fra Kroatia og Tsjekkia, ranet et postkontor utenfor Larvik. Politiet startet jakten og samme kveld klarte ranerne å ta tre gisler. Morgenen etter kjørte ranerne til Sandefjord lufthavn Torp hvor de klarte å ta politibetjent Anmarkrud som gissel da han skulle gi dem et nytt batteri til politiradioen. Like etter tok politimester Ivar Schrøen sin vanskeligste beslutning noensinne: Ordren om å skyte. I løpet av ti-tolv sekunder var det over: De fire gislene ble reddet, mens den ene gisseltakeren lå igjen død.

Etterpå ble Schrøen hyllet som en helt og senere kåret til Årets vestfolding. I dokumentaren forteller han hvordan han et par dager etter aksjonen skjønte hva han hadde gjort.

Frykt for hevn

- Jeg var både dommer og bøddel samtidig, sier Schrøen.

Siden skuddene på Torp har han levd i konstant frykt og angst etter trusler om hevn. I perioder gikk han med skuddsikker vest hjemme, og kona ble sendt nordover.

Fire år etterpå kom den neste påkjenningen: Dom for grovt underslag etter at SEFO fant gjenstander hjemme hos ham som tilhørte politiet, blant annet en avansert kikkert, et gammelt pengeskap og en rusten revolver.

Men politibetjent Anmarkrud vil rette opp inntrykket som er skapt av Schrøen.

- Han fortjener et bedre ettermæle, sier han.

Også ekteparet som opplevde sitt livs mareritt forsvarer Schrøen:

- Vi kan takke Ivar Schrøen for at vi er i live , sier Uno Fyhr og Sigrid Nilsson i dag. Etter åtte år forteller de også for første gang om da de væpnede ranerne tvang seg inn i huset deres og tok dem som gisler.

SLITER: Politimester Ivar Schrøen (71) sliter fortsatt med psykiske problemer etter gisseldramaet.