OVERLEVDE: Marte Gustavsen Ødegården (17) ble skutt, men overlevde massakren på Utøya. Nå blogger hun fra sykesenga. Foto: Buskerud Arbeiderparti
OVERLEVDE: Marte Gustavsen Ødegården (17) ble skutt, men overlevde massakren på Utøya. Nå blogger hun fra sykesenga. Foto: Buskerud ArbeiderpartiVis mer

- Jeg var helt sikker på at nå dør jeg, derfor skrek jeg til de andre hva de skulle si til foreldrene mine

Marte Gustavsen Ødegården ble skutt da hun prøvde å rømme fra drapsmannen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): 17 år gamle Marte Gustavsen Ødegården opplevde sitt livs mareritt på Utøya. Hun ble skutt da hun prøvde å rømme fra drapsmannen. Nå blogger hun fra sykesenga.

Dagbladet har fått tillatelse av Martes mor, stortingsrepresentant Laila Gustavsen, til å gjengi historien datteren forteller på bloggen.

«Det første innlegget er ofte det verste og det beste på mange måter. Det får meg til å igjen fortelle min historie som terapi for meg, samtidig som tankene og følelsene etter det grusomme som skjedde kommer tilbake og overumpler meg» skriver Marte.

Hun forteller om en regnfull, men fin start på dagen. Ungdommene hadde gledet seg til å høre Gro Harlem Brundtland snakke og Marte hadde som delegasjonsleder ansvar for å vekke Buskerud-delegasjonen som hun selv var en del av.

- Verdens tryggeste sted Under det politiske verkstedet senere på dagen kom meldingene om en bombe i Oslo. Ungdommene samlet seg i Storsalen for å få mer informasjon om det som hadde skjedd.

«Vi snakket om hvor heldige vi var som befant oss på det vi trodde var verdens tryggeste sted akkurat da. Det var kort tid etter dette helvete begynte»

Plutselig ropte desperate ungdommer at «det er en mann som skyter, det er en mann som skyter». De snudde og løp tilbake mot Buskerud-leiren, mens de hele tiden hørte skuddene. I ren panikk løp ungdommene i alle retninger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Skutt i ryggen «Skoene mine hadde jeg bare kippet på meg tidligere, så jeg mistet de mens jeg løp. Løp videre i bare nylonstrømpebukse, og kom til et sted der folk satte seg på rompa og skled ned for å gjemme seg under bittesmå hyller i fjellet»

Marte klarte å gjemme seg høyt oppe, under en av de minste hyllene. Hun krøp tett inntil en annen jente som lå der fra før, og lente overkroppen og hodet over henne for beskyttelse.

«Plutselig ble det helt stille, og jeg hørte skritt. Så skjøt han meg. Jeg kjente ikke hvor, men det føltes ut som om bena mine var borte. Jeg var helt sikker på at nå dør jeg, derfor skrek jeg noe til de andre om ting de skulle si til foreldrene mine»

Jenta som lå ved siden av henne på den lille fjellhyllen ble også skutt og de to ble liggende ved siden av hverandre i gjørma ute på en åpen plass. Marte skjønte fort at den andre jenta var død.

- Kanskje det fortsatt er håp «Etter ganske mange minutter skjønte jeg at «hei, jeg har ikke blødd ihjel ennå, kanskje det fortsatt er håp.» Men jeg kunne ikke ligge der jeg lå, fordi hvis han kom tilbake ville han sett at jeg pustet. Målet mitt var konkret — jeg måtte ned til vannet og legge meg der»

Hun beskriver at hun hadde så mye adrenalin i kroppen at hverken skadene eller det å bevege seg gjorde vondt. Hun klarte å karre seg ned en bratt skåning mot vannet , men underveis satte bena seg fast i noe.

GJEMTE SEG: Marte Ødegården gjemte seg for drapsmannen, men han tok henne igjen og skjøt henne i ryggen. FOTO: ADRIAN ØHRN JOHANSEN/ DAGBLADET
GJEMTE SEG: Marte Ødegården gjemte seg for drapsmannen, men han tok henne igjen og skjøt henne i ryggen. FOTO: ADRIAN ØHRN JOHANSEN/ DAGBLADET Vis mer

«Da jeg fikk de løs falt jeg ned, ganske langt ut i vannet. Der ble jeg møtt av en bølge rett i ansiktet, og måtte svelge mye vann. Jeg brukte armene mine til å kave meg nærmere land og finne en stein jeg kunne legge hodet på. Etter å ha funnet det lå jeg der lenge. Faktisk i over en time, nærmere en og en halv. Jeg spøy, og det var fullt av blod i spyet »

- Jeg var reddet Omsider bestemte noen gutter i nærheten at de måtte få henne opp av vannet. De tok av henne seiljakka og la sine egne ytterklær over henne. Deretter la de seg inntil henne på hver sin side for å gi henne varmen tilbake.

«Jeg var reddet. Da båtene kom for å redde oss kom jeg i en båt med folk som ikke var skadet eller bare hadde et kutt etter fall. En av jentene i båten strøk meg på armene for å få igang blodomløpet bedre, mens hun snakket med meg for at jeg ikke skulle sovne. Jeg kunne ikke sovne»

De andre ombord i båten ble satt av ved campingplassen, mens Marte ble kjørt bort til Storøya. Der ble hun løftet inn i et helikopter og fløyet til Drammen. Allerede på søndagen ble hun flyttet til Ullevål sykehus. Planen videre er å etterhvert dra til Sunnås for rehabilitering.

«Da jeg lå på operasjonsbordet en stund senere husker jeg de sa: «hvis det kommer inn noen andre kan vi legge henne her til siden», før de boret inn i foten min for å finne en åre å legge veneflonen i. Siden jeg var så nedkjølt fant de nemlig ikke årer de kunne stikke inn i»

Marte måtte gjennom en rekke operasjoner og skadene etter skuddene er omfattende.

«Samtidig har jeg store fremskritt over kort tid som er til å glede seg over, selv om smertene ofte legger noen hinder i gleden. Boblen jeg lever i er god» skriver hun.

MINNES DE DØDE: Flere har lagt ned blomster og tent lys til minne om de døde på campingplassen som ser over til Utøya. FOTO: BENJAMIN A. WARD / DAGBLADET
MINNES DE DØDE: Flere har lagt ned blomster og tent lys til minne om de døde på campingplassen som ser over til Utøya. FOTO: BENJAMIN A. WARD / DAGBLADET Vis mer