- Jeg var ikke i sjokk

HAUGESUND/OSLO (Dagbladet): Sleipner-kapteinen avviser at han var i sjokk etter grunnstøtingen. - Da hadde jeg ikke husket noenting.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I dag er det duket for den viktigste forklaringen hittil under Sleipner-høringen på Stord. Ingen har hittil fått vite hvordan kaptein Sverre Hagland reagerte da Sleipner gikk ned natt til 27.november.

Han avviste på tidligere påstander om at han var i sjokk etter grunnstøtingen.

- Jeg var ikke i sjokk, sa Hagland og henviste til sin lege.

- Han sier at dersom jeg hadde vært i sjokk så hadde jeg ikke husket noen ting.

Hagland har forklart seg om en rekke spørsmål som har stått ubesvart om forliset. Et av hovedspørsmålene har vært hvorfor flåtene ikke ble løst ut. Nå viser det seg at betjeningen trodde de var utløst.

- Vi pumpet fra broen for å få ut flåtene. Vi pumpet til vi var sikre på at de var ute, sa Hagland under dagens høring. Han var på broen helt til vannet trengte inn.

Forstår ikke

Tidligere i dag forklarte Hagland for kommisjonen hvordan Sleipners kurs var rett før sammenstøtet. Han la om kursen etter å ha rundet Ryvarden fyr, og styrte rett mot Håskru, det neste fyret på strekningen.

- Vi var i hvit sektor hele tida, sier han. Er man i fyrets hvite sektor er man i trygt farvann. Grønt og rødt lys signaliserer fare.

Så spør kommisjonsleder Arild O. Eidesen:

- Men du beskriver en kurs som ikke går mot Bloksen.

- Ja, det er det jeg ikke forstår, svarer kapteinen. Han hadde skimtet Bloksen, og følte han hadde kontroll. Nede i en bølgedal kom plutselig skjæret fram rett foran baugen, og da var det for seint.

- Vi hørte bare knaselyden, sa Hagland da han ble bedt om å beskrive sammenstøtet med skjæret.

Uvant kart

Tidligere i dag kom det fram at det elektroniske kartet om bord på «Sleipner» var annerledes enn det Hagland var vant med fra søsterskipet «Draupner».

Hagland fortalte at han måtte dempe belysningen for å se kartet bedre. Han mente at ruten båten skulle følge var lagt inn på samme måte som på kartet om bord på «Draupner», som Hagland vanligvis førte. Hagland fikk beskjed samme dag som ulykken skjedde, at han skulle føre «Sleipner» istedenfor søsterskipet.

På Draupner hadde Hagland bare hatt tre til fem dagers opplæring før han begynte som kaptein på den nye båten. Han hadde aldri forsøkt å løse redningsflåtene fra broen, og hadde heller aldri løst ut redningsflåtene manuelt.

Ikke for høye bølger

Et annet sentralt spørsmål har vært hvorvidt bølgehøyden var for høy til at Sleipner hadde lov til å legge ut fra kai. Hagland var sikker på at dette ikke var tilfelle.

- Det var ikke tvil fra min side om at bølgehøyden var innenfor det tillate, forklarte en nervøs, men bestemt Hagland under høringen.

Den signifikante bølgehøyden blir regnet ut ved å måle avstanden fra bølgetopp til bølgedal og dele på to. «Sleipner» hadde en begrenset driftstillatelse til å gå i sjø med maksimalt en meters høyde.

Kapteinen ga uttrykk for at han visste om dette påbudet fra Sjøfartsdirektoratet.

FORKLARTE SEG: Kaptein Sverre Hagland forklarer seg for undersøkelseskommisjonen i dag.