MØTTE PRESSEN: Susanne Auke og faren Steinar Auke møtte pressen i en pause i rettssaken. Foto: Morten Holm/Scanpix
MØTTE PRESSEN: Susanne Auke og faren Steinar Auke møtte pressen i en pause i rettssaken. Foto: Morten Holm/ScanpixVis mer

- Jeg var livredd og ropte på hjelp

Susanne Auke husker at hun klamret seg fast under lastebilen, men at hun slapp da farten ble for høy.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DRAMMEN (Dagbladet): Susanne Auke og faren Steinar møtte i dag pressen. Hun valgte å uttale seg mellom farens forklaring og sitt eget vitnemål.

- Jeg skulle egentlig bare plukke opp sykkelen min hos venninnen min. Jeg så meg ikke ordentlig om da jeg gikk over veien, og så var lastebilen der, sier hun.

Auke ble påkjørt da hun var på vei hjem fra siste skoledag 18. juli 2009 i Slemmestad. Hun ble truffet av et vogntog og hang fast under i omtrent 750 meter, før hun slapp. Da ble hun truffet av en personbil og slept under bilen i omtrent fire kilometer.

- Jeg husker neste hele tiden under lastebilen. Og så husker jeg at jeg ble funnet under personbilen og at de spurte hva jeg het og når jeg var født, sier hun.

Var livredd Om hva hun tenkte og gjorde da hun hang under lastebilen sier hun:

- Jeg var livredd og ropte på hjelp. Egentlig tenkte jeg ikke så mye.

- Du tenkte at du måtte slippe fordi det gikk for fort? skyter faren Steinar inn.

- Ja.

På spørsmål om hun har lært noe av hendelsen svarer Auke, med glimt i øyet:

- Se meg for bedre når jeg skal over veien.

- Det går greit i hverdagen nå. Jeg går på skole som vanlig.

- Hun er nok litt mer sliten enn vanlig, men har vanlig omgang med venner og opplever at hverdagen er relativt normal. Det er klart, man vokser med endringer også, sier faren.

Ønsker ikke straff Den unge jenta møtte også den tiltalte sjåføren, en 29 år gammel polsk kvinne, utenfor tingretten i Drammen i dag. Kvinnen er tiltalt for grov legemsbeskadigelse med motorvogn.

- Det var godt for meg å se henne. Jeg har ikke sett henne tidligere, sier Susanne.

Som Dagbladet skrev i går bærer Susanne ikke nag til den tiltalte kvinnen.

- Jeg tror Susanne tenker slik at ulykker skjer og at det dessverre skjedde med henne denne gangen. Vi tror ikke at noen kan ha gjort noe som dette med vilje. For oss har det vært greit å overlate dette til politiet og ikke gjøre noe med det selv. Vi vil ikke være glade hvis hun får en streng straff, vi har ingen hevntanker. Vi opplever det som at det er flere ofre i saken, Susanne som hovedperson og de som kjørte på henne, sier Steinar Auke.

Gøy opptrening Den unge jenta var gjennom flere måneder med behandling på Haukeland i Bergen og opptrening på Sunnaas sykehus.

- Det var tøft å trene seg opp, men samtidig var det gøy å være der, på en måte.

- Hvordan da?

- Jeg fikk noen venninner der inne som jeg hadde det gøy med, og som jeg fortsatt har kontakt med.

Det er blitt beskrevet som et mirakel at hun overlevde.

- Det er en pussig historie. En helt usannsynlig historie, egentlig. Vi har kjørt den samme veien igjen, og det er skremmende å tenke at det har ligget en person under bilen. Det var seks eller ni fartsdumper. Det er et mirakel, vi klarer ikke å forklare det, sier faren.

- Vi satt i kommandobilen under leteaksjonen. Hun var borte, og vi begynte å snakke om henne i fortid. Det var en erkjennelse av at hun hadde vært borte en time, hun måtte være død. Vi begynte å tenke i de baner. Samtidig var det et håp der. Da beskjeden kom at hun var funnet i live, snudde det fra dyp tragedie til ufattelig glede, sier faren.