Fødselsdepresjon:

- Jeg var redd for å skade ham

En ny undersøkelse viser at én av tre kvinner opplever psykiske helseplager knyttet til fødsel. Carita er en av dem.

SKAM: Carita Rasmussen fra Haugesund fikk fødselsdepresjon, men skjønte ikke hva det var. Carita opplevde skam og syns det var flaut. Og det tok flere måneder før hun fikk hjelp. Foto: Privat
SKAM: Carita Rasmussen fra Haugesund fikk fødselsdepresjon, men skjønte ikke hva det var. Carita opplevde skam og syns det var flaut. Og det tok flere måneder før hun fikk hjelp. Foto: Privat Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Jeg tenkte det var noe galt med meg.

Rett etter fødselen fikk Carita Rasmussen panikk.

Hun hadde aldri hørt om fødselsdepresjon. For Carita var det å få et barn helt annerledes enn det alle andre hadde fortalt og opplevd.

- Jeg ville ikke ha han. Jeg var veldig overveldet av negative følelser. Da syns jeg så synd på babyen, at han hadde fått meg til mamma.

Det var Haugesunds Avis som skrev saken først.

Det ble ikke bedre

Da Carita fikk sitt første barn, bodde hun hjemme hos sin mor og søster. Hun fikk mye hjelp og mammalivet var vanskelig å håndtere.

I tillegg hadde barnet kolikk.

- Uansett hva jeg gjorde for å trøste han, stoppet han ikke å gråte. Da kokte det inni meg.

De negative følelsene ble enda sterkere, og Carita havnet dypt inni en fødselsdepresjon.

- Jeg var redd for å skade ham.

Carita forteller at hun fortsatt var kjærlig med barnet, men inni seg var det noe helt annet.

Hun hadde fått et barn som hun ikke likte. Carita skjønte at noe var galt. Men hun forsto ikke hva det var.

- Jeg snakket med de ansatte på sykehuset om følelsene jeg hadde. Da var det ingen som sa noe om fødselsdepresjon.

«Dette går bra. Det går over. Det er bare barselstårer», fikk Carita høre på sykehuset.

Men det ble ikke bedre.

- Jeg var jo syk

Til slutt gikk Carita til legen, som skjønte at hun trengte å snakke med psykolog. Det hadde nå gått fem måneder.

- Det ble lettere når jeg skjønte at det var en diagnose. Jeg var jo syk.

Skyldfølelsen ble mindre. Dette kunne hun klare å håndtere.

- Jeg hadde ikke gjort noe galt. Det er ingen som velger å få fødselsdepresjon. Det bare skjer.

Da Carita skulle få sitt andre barn var hun livredd for at det skulle skje igjen.

Men så fikk hun lykkefølelsen alle hadde fortalt om. Og igjen med tredje og fjerde barn.

Når Carita skulle få sitt femte barn, skjedde det igjen. Men denne gangen var det annerledes.

- Jeg følte meg takknemlig og glad for at han var frisk fordi han ble født prematurt. Jeg følte på en ubeskrivelig kjærlighet for han.

Men etter hvert som dagene gikk ble hun lei seg.

- Jeg var glad for å ha blitt mamma igjen, samtidig ble jeg plutselig så ulykkelig. Ting føltes håpløst.

- Fikk tilbake håpet

Denne gangen skjønte fembarnsmoren at det var fødselsdepresjon og burde ha hjelp raskt.

Carita forteller at hun ble henvist av lege til Distriktpykriatisk senter (DPS), men ble avslått. Ifølge Carita mente de at hun ikke trengte hjelp.

- Da ble jeg veldig redd. Nå måtte jeg stå i dette alene og uten hjelp fra profesjonelle.

Fødselsdepresjonen ble verre og verre.

Heldigvis hadde Carita en jordmor som skjønte alvoret. Denne gangen fikk Carita hjelpen hun trengte.

Den andre gangen Carita fikk fødselsdepresjon, var det mer alvorlig. Hun ble lagt inn på psykiatrisk avdeling flere ganger.

Det var ikke før det hadde gått to år at Carita fikk det bedre.

- Jeg fikk tilbake håpet for framtida.

Vet ikke hvorfor

En undersøkelse av Den norske legeforening i 2022, viser at én av tre kvinner opplever symptomer på psykiske helseplager knyttet til fødsel og barseltid.

Tidligere var det én av ti kvinner, forteller psykologspesialist Gro Vatne Brean.

Hun forklarer at årsaken kan være at kvinner snakker mer om det. Men det er en del som er deprimerte uten at det registreres.

- Det er mer sårbart for barnet hvis mor har alvorlig depresjon som også er alene med barnet. Det som er viktig er at mor får god hjelp tidlig nok.

Fødselsdepresjon kan også kalles fødselsreaksjon, forteller Brean.

I løpet av svangerskapet går alle kvinner gjennom en prosess som gjør dem mer sårbare. Det er nevrobiologiske og hormonelle endringer som gjør at man endrer måten å tenke og være på, forklarer Brean. Noe som egentlig skal hjelpe mor til å ta vare på barnet best mulig.

- For noen gravide blir denne sårbarheten krevende. Noen blir også syke, men vi vet ikke akkurat hvorfor.

Kvinner med bipolar lidelse er mer utsatt for å bli syke i forbindelse med fødsel, og for noen kvinner utløser fødselen en bipolar lidelse, selv om de ikke før har vært syke. Kvinner med bipolar lidelse er i risiko for å bli psykotiske etter fødsel. Da er behandling helt nødvendig, forteller Brean.

- Hvor lenge en fødselsreaksjon varer, varierer og kommer an på hvor tidlig man får hjelp. For mange går det over også uten behandling, men det skaper unødig lidelse for både mor og partner.

- Det går over

Kvinner møter ofte på en fastlege eller en helsesykepleier som sier at det er helt normalt å ha det tungt og vanskelig etter fødsel. Men når dagene blir grå, angst og uro blir gjennomgripende, eller tanken om å ikke duge som mor råder, oppfordrer Brean om å oppsøke hjelp.

- Noen tenker at de ikke er deprimert fordi de er glad i barnet. Men det handler ikke om det, sier hun og leger til:

- Det viktigste å gjøre er å snakke med partner, venninne eller familie. Og helsesykepleier, jordmor eller lege. Får du beskjed om at det er normalt, men ikke føler det selv, spør igjen.

Brean forteller at det er viktig å komme seg på tur, få nok søvn og avlastning. Andre trenger også behandling, som for eksempel terapi og medisiner i tillegg.

Far kan også oppleve fødselsdepresjon, forteller Brean. Det kan ofte være følelsen av nedstemthet, men også sinne.

- Det er viktig å vite at det går over, med riktig hjelp, sier Brean.

- Fortsatt tabubelagt

På svangerskapskontroller tok de blodprøver, urinprøver og sjekket at lat var bra med babyen i magen. Men det var lite fokus på psykisk helse, forteller Carita.

- Når ingen spør hvordan mor har det, er det vanskelig å gi beskjed. Men det er viktig at man likevel tør å snakke om det.

Carita forteller at hun har fått flere tilbakemeldinger fra andre som er eller har vært i samme situasjon. De sier til Carita at de føler på skam.

- Jeg føler fortsatt at det er tabubelagt. Så lenge folk opplever skam, da har man en lang vei å gå.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer