- Jeg veide 32 kilo

Stor Auschwitz-markering 75 år etter frigjøringen.

MINNESMERKE: Hovedporten til Auschwitz, som i dag er museum og minnesmerke over alle dem som døde der. Foto: Omar Marques / Sopa / Shutterstock / NTB Scanpix
MINNESMERKE: Hovedporten til Auschwitz, som i dag er museum og minnesmerke over alle dem som døde der. Foto: Omar Marques / Sopa / Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Både Polens president og flere overlevende fra Auschwitz var opptatt av å bevare minnet om grusomheten i konsentrasjonsleirene for fremtiden.

Andrzej Duda var vert for den offisielle 75-årsmarkeringen på stedet der Nazi-Tysklands mest beryktede utryddelsesleir Auschwitz-Birkenau lå under krigen. I likhet med flere andre er han opptatt av at vi ikke må glemme det som skjedde den gangen.

- Det er et privilegium og en ære å gjenta Polens forpliktelse om å hedre minnet og bevare sannheten om det som skjedde her, sa Duda i talen sin da han åpnet den offisielle markeringen av at det er 75 år siden Auschwitz ble frigjort av sovjetiske soldater.

OVERLEVENDE: Da sovjeterne ankom leiren 27. januar 1945, fant de noen hundre overlevende. Foto: Yad Vashem Archives / Reuters / NTB Scanpix
OVERLEVENDE: Da sovjeterne ankom leiren 27. januar 1945, fant de noen hundre overlevende. Foto: Yad Vashem Archives / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

Ledere fra hele verden var til stede ved minneseremonien, og Duda ba dem sammen forplikte seg «overfor de siste overlevende og vitnene» til å bringe deres budskap videre inn i fremtiden. Også de overlevende var sterkt representert, fra kransenedleggelse om morgenen ved retterstedene i den første leiren til talene som ble holdt på ettermiddagen og kvelden.

Siste markering for noen

- Jeg vil ikke snakke om min egen lidelse, om dødsmarsjene og at jeg veide 32 kilo på slutten og var helt på randen av livet, sa den polske journalisten og historikeren Marian Turski.

- Mest sannsynlig vil jeg ikke få oppleve en ny slik markering. Så tilgi meg om det er noen følelser i det jeg vil si. Jeg vil snakke til min datter, til mine barnebarn og deres jevnaldrende - aller mest vil jeg snakke til de aller yngste, sa 93-åringen.

TALTE: Auschwitz-overlevende Marian Turski (93): Foto: Kacper Pempel / Reuters / NTB Scanpix
TALTE: Auschwitz-overlevende Marian Turski (93): Foto: Kacper Pempel / Reuters / NTB Scanpix Vis mer

Budskapet hans var at Auschwitz ikke var noe som plutselig dalte ned fra himmelen ut av intet. Han minnet om at holocaust var slutten på noe som startet med gradvis diskriminering, små innskrenkninger fulgt av hardere restriksjoner.

- Ikke vær likegyldig

- Sakte begynner folk å se at dette er normalt, at noen kan marginaliseres og skyves ut av fellesskapet. Når folk sluttet å reagere på diskrimineringen, kunne nazistene øke tempoet. Jøder ble sendt til gettoer, noen ble gasset med eksos bak i lastebiler. Atter andre ble sendt til Auschwitz der de ble gasset på industrielt vis, sa Turski.

Som en påminnelse til kommende generasjoner brukte han «det ellevte bud», som en venn hadde kommet opp med: «Du skal ikke være likegyldig.»

- Ikke vær likegyldig overfor historiske løgner eller når minoriteters rettigheter uthules. Demokratiets adelsmerke er at minoritetenes rettigheter består når flertallet styrer, sa han og kom med en siste formaning.

- Hold budene. Dersom du er likegyldig, vil ikke du og dine etterkommere merke noe før Auschwitz kommer dalende ned fra himmelen.

HEDRET DE DØDE: Statsledere og overlevende tente lys for ofrene under seremonien i kveld. Foto: Janek Skarzynski / AFP / NTB Scanpix
HEDRET DE DØDE: Statsledere og overlevende tente lys for ofrene under seremonien i kveld. Foto: Janek Skarzynski / AFP / NTB Scanpix Vis mer

Foran porten

Seremonien ble holdt i et enormt telt foran jernbaneporten der hundretusener ble fraktet i kuvogner inn i det som var en dødsfabrikk, en utryddelsesleir. På taket var det projisert et piggtrådgjerde, det samme gjerdet som står rett på utsiden, som bidro til at det ikke var noen vei ut for dem som kom inn gjennom porten.

Etter talene gikk deltakerne ved seremonien inn i leiren for å tenne lys ved et minnesmerke.

I tillegg til overlevende, blant dem tre norske konsentrasjonsleirfanger, var representanter for over 50 land og flere internasjonale organisasjoner til stede. kronprins Haakon og statsminister Erna Solberg (H) representerte Norge.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer