- Jeg vervet meg for å redde livet

Krigsforbrytertiltalt var livredd for å bli drept av serberne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no):  I retten i dag forklarte krigsforbryter-tiltalte Mirsad Repak at han ble hentet hjemme en ettermiddag og tatt med for å bli en del av den kroatiske hæren. 

Deretter ble han sendt til Kroatia. Da han dro hjem til Bosnia igjen var krigen i full gang, og han valgte etter hvert å bli med i de kroatiske styrkene.

Vanlig barndom

Den krigsforbrytertiltalte 42-åringen forklarte retten at han var en helt vanlig gutt og ungdom i oppveksten. Han ble tidlig opptatt av musikk, og spilte flere instrumenter. Han var også aktiv i speideren. Han var en flink skoleelev, og fikk ofte belønning av læreren.

Etter skolegangen begynte han å jobbe på en vinfabrikk, der han trivdes veldig godt.
- Helt fram til krigen bodde jeg hjemme hos familien min, med mamma, pappa og søsteren min.

- Var du gift? Ville dommeren vite?

- Nei, jeg giftet meg under krigen, svarte Repak.

Politisk aktiv

FANGELEIREN: Her i fangeleiren Dretelj, skal Mirsad Repak ha utført handlingene han er tiltalt for. Foto: Kripos
FANGELEIREN: Her i fangeleiren Dretelj, skal Mirsad Repak ha utført handlingene han er tiltalt for. Foto: Kripos Vis mer

I ungdommen var Repak aktiv i det sosialdemokratiske partiet i hjemlandet, etterfølgeren etter kommunistpartiet.

Den bosniske muslimen er tiltalt for totalt 18 ulovlige pågripelser og interneringer av serbiske fanger under krigen i Bosnia i 1992. Han er også tiltalt for flere tilfeller av tortur og ett tilfelle av voldtekt.

- Jeg vil bare si at jeg har ikke hatt noe med disse 18 å gjøre. Minst seks personer har jeg ikke hatt noe med å gjøre, sa han i sin forklaring.

Han har erkjent å ha pågrepet flere personer, men mener han kun utførte ordre. Han erkjenner ikke å ha torturert eller voldtatt noen.

Flere folkegrupper

Repak svar tydelig lettet over å få forklare seg for retten i dag, og snakket mye om sin bakgrunn og hvordan Bosnia var før krigen.

- Vi var da tre forskjellige religioner; muslimsk, katolsk og ortodoks. Men før krigen var vi alle jugoslaver. Etter hvert ble det forskjellige folkegrupper: Bosniere, bosnjaker, serbere, kroatere og jugoslaver, sa Repak. 

Han forklarte at de som kalte seg jugsolaver var de som var av blandet avstamning eller giftet seg med noen fra en annen folkegruppe. Det gjorde også folk i hans egen familie.

- Jeg vervet meg for å redde livet

Så begynte opptrappingen til krigen. Repak fortalte at unge serbere i Bosnia ble oppsøkt av Kardzics parti.

Blottet seg for kvinnene

- Unge gutter, som ikke kunne utføre førstegangstjeneste, noen var handicappede, ble utstyrt med våpen. De gikk rundt i gatene med våpen, forklarte Repak.

I 1991 brøt krigen i Kroatia ut. Samtidig inntok serbiske styrker Repaks hjemby Stolac.

- De sa de kom til å slakte oss. De viste også sine kjønnsorganer til våre kvinner. Alle var forbauset, det var et sjokk for alle. De sa: Dette kommer til å vente på dere. Det viste seg at dette var reservestyrker fra Montenegro, sa Repak.

Han forklarte at etter at serberne trakk seg ut begynte de muslimene og kroatene i Bosnia å kjøpe våpen. Serberne fikk gratis våpen.

På denne tida var kampene begynt i Kroatia, og hele det gamle Jugoslavia skalv.

Dommeren ville vite hvordan de bosniske muslimene stilte seg til krigen i Kroatia.

- Det kom litt an på hvilket parti man tilhørte. Men vi var helt nøytrale, og ville ikke ha krig.

Muslimene skaffet seg våpen

- I 1992 begynte serbiske sivile å bli innkalt til hæren. De bosniske muslimene var uten våpen, det var veldig få som hadde pistoler. Flere kroater begynte da å gå eller kjøre rundt med våpen. I vår familie var det ingen som hadde våpen, forklarte Repak.

I retten i dag forklarte han at han nærmest ble tvangsinternert i den kroatiske hæren:

- En dag jeg kom hjem fra jobben på vinfabrikken kom en politiker fra SDA og beordret meg til å bli med for å bli en del av Titos styrker. Det viste seg at han hadde samlet flere personer, blant annet mine naboer. Da vi kom fram var dit vi skulle var det bare bosnjkaer. Der fikk vi beskjed om at vi skulle få våpen og uniformer.

- Jeg var fryktelig trøtt og sulten, rakk ikke å spise middag. Jeg klarte ikke å tenke, sa Repak.

Dette skjedde niende april 1992. Da var krigen begynt i Sarajevo.

- Hvorfor skulle dere ha våpen, spurte dommeren?

- Broren til mannen som hentet oss var visepresident i Bosnia. Vi fikk beskjed om å vende tilbake til hjembyen for å være territorialforsvar.

Fraktet i lastebil

Han fortalte at de unge mennene ble transportert som dyr bak i en lastebil. Deretter ble de fraktet med båt over ei elv, der de ble møtt av busser fra den regulære kroatiske arme, sa Repak.

Han forklarte at han var redd fordi han ikke visste hva som skulle skje. Han turte heller ikke reise hjem igjen.

- Vi hadde sett at krigen var begynt i Sarajevo, og sivile ble skutt i Bosnia. Derfor bestemte vi oss for å bli i Kroatia.

Repak var i Kroatia en måned, sammen med rundt 300 andre unge menn

-Vi fikk umiddelbart en uniform og en kalasjnikov. Vi var rundt 20 som fikk beskjed om å holde vakt, sa Repak.

Sammen med noen andre forlot Repak denne hæren og reiste til Capljina i Bosnia. De hadde ingen legetimasjon, og var livredde for at folk skulle tro de var serbere.

- Jeg hadde ingen papirer, og var redd for å bli drept, sier Repak. Derfor oppsøkte han den kroatiske styrken HVO.

- Jeg måtte verve meg for å redde livet mitt.

FORSVARER: Heidi Bache-Wiig er forsvarer for den krigsforbryter-tiltalte Mirsad Repak.