«Jeg vil gi deg vakre ord, men er ordløs»

KRISTIANSAND (Dagbladet): Klara Sløgedal har mistet sitt eneste barn. I går møtte hun Lenas venner. Takknemlig tok hun imot tegninger og blomster fra sørgende barn på Fagerholt barneskole.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tenk deg bildet: En intim skoleplass inntil en skoglugg i solskinn en tirsdag morgen. 270 barn fra første til sjuende klasse. Rolig musikk strømmer ut fra stereoanlegget. Mange av barna har med seg foreldrene sine. Det er minnestund. Lena Sløgedal Paulsen ble bare ti år gammel. Død etter det avsindige drapet på henne og venninna Stine Sofie Sørstrønen (8). Barna sitter på stoler som er plassert midt på skoleplassen, foran står hvitdukede bord, pyntet med syrin og liljekonvall.

Et annet bord med lys og et bilde. Det er Lena i den røde kjolen, syngende alene på scenen i teateroppsettingen i fjor høst.

Helt foran sitter moren hennes, Klara, med alle de livsglade barna rundt seg. Det er helt stille.

Så bryter tonene til en saksofon stillheten. Tore Ljøkjel spiller «Bred dina vida vingar». Flere av barna gråter, og trøstes av foreldrene. En liten gutt bryter sammen, og følges vekk fra minnestunden.

- Jeg vil gi deg vakre ord, men er ordløs, leser rektor Inger Berit Mjølund fra diktet av Tore Haug.

En stor takk

Gjennom rektor Inger Berit Mjølund takket Lenas mor alle som har vært der for henne og familien gjennom marerittet de siste dagene.

- Tankene går til de foresatte. De ønsket jeg skulle si takk til alle som har møtt fram og støttet dem, sa Mjølund. Etterpå fikk moren med seg blomster og tegninger som minne.

- Hun var veldig glad for at hun tok avgjørelsen om å være med her i dag, sa rektor Mjølund etter minnestunden. En lang kø av barn og foreldre gikk forbi moren, klemte henne og overleverte tegninger.

Lena elsket å synge. I går sang barnekoret på skolen for Lenas mor. En så sterk opplevelse at den alltid vil sitte igjen, brent inn i minnet hos alle som deltok.

Selv garvede pressefolk tok til tårene da koret, anført av solistene Sindre Trondsen og Christian Larsen i sjuende klasse, framførte «You've Got a Friend» i vårsola.

Guttene mistet sin bestevenn i den tragiske ulykken skolen ble rammet av for to år siden, da en steinblokk falt ned og drepte en av elevene. I går mintes de nok en skolekamerat, med gråten i halsen sang de om vennskap.

Skrev brev til læreren

Samme dag som Lena ble drept, skrev hun et brev til klasseforstanderen sin, Liv Krohn Haraldsen. Lærerens mann døde av kreft 18. mai, og Lena tegnet en tegning til henne for å trøste. Dette brevet ble lest opp på minnestunden i går:

«Til Liv

Jeg gir deg denne tegningen fordi jeg synes så synd på deg. Håper du ikke blir lei deg når jeg snakker om mannen din. Vi vet alle at du har det vondt. Da rektor kom inn og sa at mannen din døde ble vi veldig lei oss, men det er i alle fall bra at ikke du er død - for da hadde jeg begynt å hylgrine.»

- Lær oss å leve

- Hvem husker vel ikke latteren til Lena? Det så ut som om ho var glad bestandig. En helstøpt jente med stor personlighet, sa Mjølund.

Lenas yndlingssang ble sunget av alle elevene, med refrenget «Lær oss å leve hvert enkelt sekund, som dagen i dag é den siste».

Det var det Lena gjorde.

I SORG: En lang kø av barn og foreldre gikk forbi Klara Sløgedal, klemte henne og overleverte tegninger til minne om datteren.