- Jeg vil gjerne ha Elisabeth Fritzl som venn

Lydia (45) fikk seks barn med faren.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): - Jeg vil gjerne ha Elisabeth Fritzl som venn. Da vil jeg føle meg mindre alene, sier Lydia Gouardo (45) i et intervju med den franske avisen Le Parisien.

Den franske kvinnen gjenopplevde på nytt det 28-år lange marerittet hun var gjennom, da Fritzl-saken ble rullet opp i Amstetten, Østerikke nylig.

45-åringen ble torturert og misbrukt av sin adoptivfar.

Hun fikk ikke lov til å gå på skolen og lærte først å lese og skrive etter farens død i 1999.

Voldtektene resulterte i seks barn, født i perioden 1982-1993.

Synlig misbruk

Kvinnen er født og bor fremdeles i landsbyen Crecy-la-Chapelle, 60 kilometer øst for Paris.

Misbruket startet da hun var ti år gammel, ifølge nyhetsbyrået AP.

FORSØKER Å LEVE NORMALT: Etter farens død i 1999, ønsker Lydia Gouardo å leve et mest mulig normalt liv. Hun bor fremdeles i barndomshjemmet og har fått to barn med en ny kjæreste. Det var han som oppfordret Lydia til å anmelde forholdene. Foto: REUTERS/SCANPIX
FORSØKER Å LEVE NORMALT: Etter farens død i 1999, ønsker Lydia Gouardo å leve et mest mulig normalt liv. Hun bor fremdeles i barndomshjemmet og har fått to barn med en ny kjæreste. Det var han som oppfordret Lydia til å anmelde forholdene. Foto: REUTERS/SCANPIX Vis mer

- Jeg ble voldtatt om morgenen, om kvelden og om natten, forteller 45-åringen.

Men til forskjell fra Amstetten-saken, der Elisabeth Fritzl og tre av hennes barn ble holdt fanget i en kjeller i farens hus, gjorde ikke Lydias far noe forsøk på å skjule misbruket.

Han påtok seg farskapet for hennes barn.

Ofte ble kvinnen tvunget til å bli med ham til byen eller sosiale tilsetninger, til tross for at hun bar tydelige tegn på fysisk mishandling.

Helte syre som straff

Lydia forsøkte å rømme hjemmefra gjentatte ganger når hun var mindre. Hver gang ble hun tatt av politiet og returnert til familiehjemmet.

- Jeg var redd for å ha kontakt med omverden. Jeg trodde det var normalt, det min far gjorde, forteller kvinnen og utdyper:

- Jeg stakk av bare når han slo for hardt.

- Jeg vil gjerne ha Elisabeth Fritzl som venn

For å straffe henne for rømningsforsøkene, helte faren saltsyre på armene, beina og magen hennes.

Andre der ute

Først etter farens død for ni år siden, kunne 45-åringen forsiktig starte å leve normalt.

Hun er fremdeles svært bitter for at ingen i lokalsamfunnet reagerte på misbruket som foregikk foran øyne på dem.

Elisabeths historie, som har blitt gjenfortalt i media de siste ukene, har fått kvinnen til å stå fram med sin beretning.

- Kanskje er det andre der ute, i andre landsbyer der folk bare trekker for gardinene og ikke vil se, sier hun.

Misbruket skal ha foregått med stemorens stille samtykke.

- Det eneste hun sa til sin mann var at han fikk «se til å bli ferdig med det».

En fransk domstol skjerpet nylig straffen mot kvinnens stemor, som er dømt for å ha latt være å forhindre eller melde fra om mishandlingen.