TERRORBEREDSKAP: Statsminister Jens Stoltenberg presenterte i dag stortingsmeldingen om terrorberedskap. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
TERRORBEREDSKAP: Statsminister Jens Stoltenberg presenterte i dag stortingsmeldingen om terrorberedskap. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADETVis mer

- Jeg vil heller ta kritikk på at vi gjør ting for raskt. For man trenger ikke utrede mye for å skjønne at det trengs

Jens Stoltenberg oppgitt over deler av kritikken mot regjeringens beredskapstiltak.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Norge kan bli tryggere, uten at det går på bekostning av verdiene demokrati, frihet og tilgjengelighet, sa Jens Stoltenberg da han presenterte regjeringens melding om terrorberedskap.

LES HELE MELDINGEN HER.

Et av grepene regjeringen tar for å bedre terrorberedskapen, er å opprette en nasjonal operasjonssentral for politiet, som skal ligge i Oslo.

- Som statsministeren sa, vil vi etablere en nasjonal operativ politisentral her i Oslo. Erfaringene fra 22. juli viste at politiet må ha en koordinert respons på hendelser som overskrider kapasieten til det enkelte politidisktrikt eller finner sted flere i flere politidistrikter samtidig. Og vi foreslår å sette av fem millioner inneværende år for å starte dette arbeidet, sa justis- og beredskapsminister Grete Faremo.

Penger ikke nok Regjeringen går inn minimumsbemanning på politiets operasjonssentraler: Minimum to på vakt i de minste distriktene, og tre på vakt i de mellomstore.

Det settes også av ti millioner kroner for at politibilene skal få nettbrett med direkte tilgang til politiets IT-systemer. Flere oppdrag kan dermed løses direkte fra patruljebilene.

- Tiltak og ressurer er ikke nok. Jeg tar til meg statsministerenes oppfordring om at tiltakene vil kreve både kraft og tempo i gjennomføringen. Tiltakene må kombinerers med en kulturendring hos oss alle som har beredskapsansvar. Det var dette som var Gjørv-kommisjonens viktigste anbefaling. Fortelleringen om 22. juli, var fortellingen om ressursene som ikke fant hverandre, sa Faremo.

Hun gjorde det også klart at regjeringen vil gi PST bedre rammebetingelser. Det blir 11,5 millioner kroner ekstra til IKT-tiltak, og lovendringer som skal sikre sikkerhetspolitiet bedre tilgang til offentlige registre.

Ingen sikkerhetsrådgiver ved SMK Deler av kritikken har gått på at Statsministerens kontor ikke tok sterkt nok grep om håndteringen av terrorsituasjonen. Det har blitt foreslått en nasjonal sikkerhetsrådgiver på Stoltenbergs kontor.

Det ble avvist av statsministeren i dag:

BEREDSKAPSMELDING: Justis- og beredskapsminister Grete Faremo la i dag fram meldinga, sammen med statsminister Jens Stoltenberg. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
BEREDSKAPSMELDING: Justis- og beredskapsminister Grete Faremo la i dag fram meldinga, sammen med statsminister Jens Stoltenberg. Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix Vis mer

- Av flere grunner, blant annet fordi 22. juli-kommisjonen ikke anbefalte det. De anbefalte ikke å skape uklarhet om hvor ansvar for beredskapen ligger, det bør ligger i justis- og beredskapsdepartementet. De gikk ikke inn for å dele ansvar mellom JD og SMK, fordi det vil skape uklarhet om ansvar. Og er det én ting 22. juli-kommisjonen har lært oss, er det at det bør være avklart hvor ansvaret ligger.

Under spørsmålsrunden på tampen av pressekonferansen, etter et spørsmål om treg IKT-prosess i politiet, tok en noe oppgitt Stoltenberg til motmæle. Han mente regjeringen tidvis får kritikk både for at de gjør ting for langsomt, og for raskt.

- Det er typisk norsk å be om konsekvensutredning, sa han om kontraterrorsenteret som er planlagt i Oslo, der kritikk har kommet fordi regjeringen ikke har tatt seg tid til flere konsekvensutredninger.

- Det var mange argumenter for å konsekvensutrede mer. Men jeg vil heller ta en del kritikk på at vi gjør det for raskt og dropper en del utredninger, for å få dette senteret opp. Fordi man trenger ikke utrede mye for å skjønne at det trengs.

Dette er kritikken I dag ble stortingsmeldingen «Terrorberedskap» lagt fram av Jens Stoltenberg (Ap) og Grete Faremo (Ap) på politihøgskolen i Oslo.

Meldingen kommer som et svar på Gjørv-kommisjonens kritisk rapport, der det ble listet opp 31 punkter som skulle bedre beredskapen.

Hovedfunnen i rapporten, var:

• Angrepet på regjeringskvartalet 22/7 kunne ha vært forhindret gjennom effektiv iverksettelse av allerede vedtatte sikringstiltak.

• Myndighetenes evne til å beskytte menneskene på Utøya sviktet. En raskere politiaksjon var reelt mulig. Gjerningsmannen kunne ha vært stanset tidligere 22/7.

• Flere sikrings- og beredskapstiltak for å vanskeliggjøre nye angrep og redusere skadevirkningene burde vært iverksatt 22/7.

• Helse- og redningsarbeidet ivaretok de skadde og pårørende i akuttfasen på en god måte.

• Regjeringens kommunikasjon til befolkningen var god. Departementene maktet å videreføre sitt arbeid på tross av skadene.

• Med en bedre arbeidsmetodikk og et bredere fokus kunne PST ha kommet på sporet av gjerningsmannen før 22/7. Kommisjonen har likevel ikke grunnlag for å si at PST dermed kunne og burde ha avverget angrepene.