«Jeg vil ikke bli nr. 67»

- Heroin er som sakte selvmord. Hadde noen sagt til meg for ti år siden at jeg en gang kom til å havne på kjøret, hadde jeg ledd av dem, sier Marius Mortensen (30).

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Marius er velkledd i merkeklær og snakker med klar, fast stemme. Tilsynelatende passer verken han eller kameraten Christer inn blant de mest slitne sprøytenarkomane som oppholder seg utenfor Oslo sentralbanestasjon denne onsdag ettermiddagen. Men pupillene deres forteller sannheten. De har begge sprukket etter en lengre nykter periode, og nå er de på jakt etter stoff. Begge vet at kroppens toleransegrense er lav etter en nykter periode, og de må passe seg for mengden i sprøyta.

Livredd

- Jeg har sett mange venner dø, men ønsker selv en annen framtid, Jeg er redd for å bli neste offer, sier Marius.

- Det nytta ikke å snakke til oss vestkantgutter. Vi hadde kontroll, sier han stille.

Marius har valgt å stå fram med fullt navn og bilde for å sette fokus på de problemene han møter i kampen for å bli rusfri.

Historien hans er trist, men på mange måter klassisk: Som usikker ungdom søkte han sammen med en gjeng som begynte å røyke hasj. Etter noen år begynte ungdommene å røyke heroin.

Marius bodde i kollektiv, og ble raskt flink til å skjule for familien hva som egentlig foregikk. Da han var 22 år satte han den første sprøyta med heroin.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer