«Jeg vil nave» sang Kjetil. Nå har han fått seg jobb

Slik gikk det med de unge «naverne».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Kjetil Hauge ble for kjendis å regne etter at han sto fram som lykkelig «naver» på Notodden.

I dokumentarfilmen som ble vist på dbtv i vår, kom det også fram at gjerne ville ha en jobb, men ikke hva som helst. Nå har den mekkeglade 18-åringen endelig funnet noe som passer.

- Jeg har fått meg jobb. Det blir anleggsteknikk. Jeg skal kjøre hjullaster, dumper og gravemaskin og grøfte.

Han har også skiftet navn fra Kjetil til Harry.

Mange faller utenfor

I sommer hadde Dagbladet en serie artikler på trykk der vi undersøkte hvorfor titusener av unge mennesker faller utenfor arbeidslivet og utdanningssystemet - og lever på Nav-ytelser.

Tall fra Nav viser at gruppa som faller helt utenfor utgjør mellom 50 000 og 60 000 nordmenn under 30 år.

Jobben, som Harry fikk gjennom Nav, er i Oslo, så han blir ukependler og skal bo på brakkerigg.

- Jeg fikk jobben gjennom kvalifiseringsprogrammet i Nav, sier Harry til Dagbladet.

Ny status

Etter at saken sto på trykk i Dagbladet, fikk han mye pepper på sosiale medier. Han ble til og med oppringt og regelrett kjeftet ned. Noe som har vart helt opp til i dag.

- Jeg ble kjempeglad da jeg fikk vite det og la det rett ut på Facebook, sier Harry.

Noe han fikk mye repsons på.

- Jeg har fått masse gratulasjoner. Også noen fra ukjente. Mamma ble glad og kanskje litt stolt, sier han.

Lys framtid

I første omgang skal Harry Hauge jobbe i et år, men vil forsøke å få fornyet kontrakt.

De siste dagene som arbeidsledig bruker han på å forberede seg.

- Jeg pakker det jeg trenger for å bo på brakke i Oslo. Nå ser jeg mye lysere på framtiden, sier Harry Hauge.


- Snart ute av Nav

Når Stian Kaasa (23) er ute av Nav-systemet skal han feire med en skikkelig fest.

HARDTRENING: På tre måneder gikk Stian Kaasa (23) ned fra 140 til 126 kilo ved å trene daglig. Han har ikke gitt opp drømmen om Forsvaret ennå, men har innsett at han må trene mer først. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
HARDTRENING: På tre måneder gikk Stian Kaasa (23) ned fra 140 til 126 kilo ved å trene daglig. Han har ikke gitt opp drømmen om Forsvaret ennå, men har innsett at han må trene mer først. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer

-Jeg er på vei ut i en mulig ekstrajobb, som selger i nærradioen, Radio Telemark. I tillegg er vekterjobben i ferd med å ta seg opp, med flere oppdrag. De to jobbene vil til sammen gi meg nok inntekt til å klare meg. Det betyr at jeg snart vil klare å komme meg ut av Nav, sier Notodden-mannen.

Da Dagbladet traff 23-åringen i mai, lå han i hardtrening foran opptaksprøver til Forsvaret. Han trente daglig for å komme i bedre form og gå ned i vekt.

Før sommeren var han på opptak til Telemarks Bataljon, uten å komme videre.

Var møkklei

Mens vennene er i jobb og har etablert seg med hus og familie, føler Stian Kaasa at livet hans står på vent. Han vil gjerne komme i gang med voksenlivet på ordentlig, og lengter etter en mer stabil tilværelse.

Det siste året har han jobbet til og fra som vekter, i perioder mye i helger og om sommeren. Men færre oppdrag gjorde at han ble delvis arbeidsledig i fire-fem måneder.

- Jeg var møkklei, og mistet lysten på å jobbe. Arbeidsmarked på Notodden er vanskelig. Selv om jeg nå jobber hver helg, er det ikke noe å leve av, fortalte 23-åringen før sommeren.

Siden da har jobbjakten tatt seg opp.

-Faktisk har jeg flere aktuelle jobber som jeg fortsatt venter på svar fra. Det merkes at jobbmarkedet i Telemark har begynt å løsne litt den siste tida, sier han.

I sommer var han i praksis ved brannstasjonen på Notodden.

Må trene mer

Drømmen om jobb i Forsvaret har han absolutt ikke gitt opp.

-Planen er å prøve meg igjen på Befalsskolen til sommeren. Jeg vil trene i ett år til før jeg hiver meg på en ny runde med opptaksprøver. Sist var jeg i for dårlig form, det måtte jeg bare innse, sier Kaasa.

-Jeg har vurdert et par ganger å gi opp. Livet er som en berg- og dalbane. Noen uker og dager er gode, andre ikke. Når man får nei, nei, nei, mister man litt motet. Men dersom ting går som jeg håper nå, kan jeg si nei til dagpenger. Den dagen jeg gjør det, skal jeg jammen meg ha en skikkelig fest.

På hugget

- Det er ingenting som er bedre enn at Kjetil har fått seg jobb, sier Nina Jeanette Steinmoen, leder av ungdomssatsningen Talenthuset, som er en del av Nav Notodden.

- Han har brukt kontaktnettet sitt for å finne jobb. Det er noe av det viktigste man kan gjøre for å komme i gang. Bare et fåtall stillinger lyses ut på arbeidsmarkedet. Dermed blir det svært viktig å bruke nettverket ditt og snakke med dem.

Unge som er litt på hugget, viser at de vil - og er villige til å ta en praksisplass der de jobber gratis i en periode, har store muligheter til å få seg jobb, mener Steinmoen.

Det er utrolig mange arbeidsgivere som vil ta inn unge, teste dem ut og gi dem arbeidserfaring. Da har også ungdommen selv en jobb å gjøre for vise at de er verdt å satse på, sier Steinmoen.

Trenger støtte

Mangelfull rådgivning i skolen er en årsak til at mange unge ikke finner sin plass i skole eller arbeidsliv, tror hun.

- Mange velger feil fordi de overhodet ikke vet hva utdanningen innebærer. De får ikke nok veiledning for å finne ut hva de er gode til og har interesse for, sier hun.

Fylkeskommunene bør også bestrebe seg på å skaffe nok lærlingplasser slik at unge kan fullføre det løpet de har begynt på, mener Steinmoen.

-Mange stopper opp når de ikke får lærlingplass. Da har de gått noen år på skolen som ikke fører til noen ting, sier hun.

Foreldrenes rolle er viktig for å få unge tilbake i jobb eller skole.

- Mor og far bør backe opp de unge og ikke miste troen på dem. Det er viktig å trekke fram det positive ved barna, ikke bare kjefte og smelle.

Indre motivasjon


- En stor del av ungdommene som faller utenfor jobb og utdanningssystemet har mistet en indre motivasjon og troen på at de er verdt noe, sier Rikke Nordlie.

Hun er veileder i Prosjekt «Prosjekt» på Hamar, et motivasjonsår som skal hjelpe unge tilbake til skole eller i jobb, med en klar plan for hva som skal skje videre.

- Det hjelper ikke med et spark bak hvis man ikke har indre motivasjon. Vi minner ungdommene om hva de er flinke til, hva de er verdt og hva de kan bidra med, sier hun.Veilederne bruker mye tid til samtale med hver og en av ungdommene.

- Ved å være mye sammen med dem, fanger vi opp små hint av håp og tanker om framtida. Det hele skal være gjennomførbart og målene realistiske, men de unge skal våge å bevege seg utenfor komfortsonen - i trygge rammer. De skal erfare at noen tror på dem, sier Nordlie.

Denne gruppa ungdommer er vant til å ha negative forventninger rettet mot seg, påpeker hun.

- Følelsen av at noen har gitt deg opp og ikke forventer noe av deg, er verst av alt, sier Nordlie.

Ungdommene de er i kontakt med, sliter gjerne med ulike former for angst - ofte utfordringer som har kommet i etterkant av for eksempel en dropout fra skolen, eller en knekk som har gjort at man faller utenfor skole og arbeidsliv.

- Vi er ikke fokusert på diagnoser, men på å skape hverdagsmestring, sier Nordlie.

LYS FRAMTID: Karoline Bratlien yter bedre på jobb fordi de økonomiske bekymringene er borte. Foto: Sveinung Uddu Ystad
LYS FRAMTID: Karoline Bratlien yter bedre på jobb fordi de økonomiske bekymringene er borte. Foto: Sveinung Uddu Ystad Vis mer

Karoline fikk drømmen oppfylt

Småbarnsmamma Karoline Bratlien (21) takker for sjansen Nav ga henne.

I mai fortalte 21-åringen til Dagbladet hvor vanskelig det var å skape seg ei framtid. 
 

Vi møtte henne på Hadeland, der hun bor sammen med samboer Martin Mikkelsen (21), som er lærling, og deres datter Ida Emilie (2).

- Jeg får 4200 kr i måneden fra Nav for å jobbe i barnehagen fire dager hver uke. Du skal ha ganske mye indre motivasjon for å være i arbeidspraksis når betalingen er så liten, sa Karoline den gangen.

Nå opplever hun at livet smiler. 

- Ja, alt ser mye lysere ut nå. Nav tilbød meg plass i et kvalifiseringsprogram, som kan gi meg den yrkeserfaringen jeg trenger for å utdanne meg til barne- og ungdomsarbeider. Det er jeg veldig takknemlig for, sier Karoline.

- Jeg har fått verdigheten tilbake og følelsen av å bety noe. Nå har jeg 8000 mer utbetalt i måneden, og rett på ferier og sykelønn som alle andre. Jeg yter bedre på jobben fordi de økonomiske bekymringene er borte, sier Karoline.

Klientstempel

Hun hadde arbeidspraksis i Bergseng bondegårdsbarnehage, men kjente seg klientstemplet.

- Jeg tror det kunne bli løst enkelt ved at Nav overførte støtten direkte til arbeidsgiveren min, slik at jeg fikk lønn som de andre ansatte.

- Det hadde betydd mye for selvbildet og selvrespekten, som ikke blir særlig bra av å måtte sende meldekort hver fjortende dag til Nav. Jeg må fortsatt forholde meg mer til Nav enn til sjefen min, sa Karoline i vår.
Hun jobber i den samme barnehagen, men med litt større ansvar.
- Den største forskjellen er at det står Gran kommune på lønnsslippen, i stedet for Nav Hadeland. Jeg føler at jeg er i en ekte jobb, ikke at
jeg er utplassert av Nav. Og det beste er at jeg kan bli her i minst ett år, kanskje to


Sterke bidrag


Tone Andersen, leder for Nav Hadeland, er oppdatert på Karolines erfaring med Nav.

- Hun har en fantastisk arbeidsgiver, de er det heldigvis mange av. Jeg blir glad når jeg ser den endringen som skjer når man får en ordentlig jobb, sier hun.

Karoline fikk drømmen oppfylt Småbarnsmamma Karoline Bratlien (21) takker for sjansen Nav ga henne. I mai fortalte 21-åringen til Dagbladet hvor vanskelig det var å skape seg ei framtid. Vi møtte henne på Hadeland, der hun bor sammen med samboer Martin Mikkelsen (21), som er lærling, og deres datter Ida Emilie (2). — Jeg får 4200 kr i måneden fra Nav for å jobbe i barnehagen fire dager hver uke. Du skal ha ganske mye indre motivasjon for å være i arbeidspraksis når betalingen er så liten, sa Karoline den gangen.
Nå opplever hun at livet smiler. — Ja, alt ser mye lysere ut nå. Nav tilbød meg plass i et kvalifiseringsprogram, som kan gi meg den yrkeserfaringen jeg trenger for å utdanne meg til barne- og ungdomsarbeider. Det er jeg veldig takknemlig for, sier Karoline. — Jeg har fått verdigheten tilbake og følelsen av å bety noe. Nå har jeg 8000 mer utbetalt i måneden, og rett på ferier og sykelønn som alle andre. Jeg yter bedre på jobben fordi de økonomiske bekymringene er borte, sier Karoline. Klientstempel Hun hadde arbeidspraksis i Bergseng bondegårdsbarnehage, men kjente seg klientstemplet. — Jeg tror det kunne bli løst enkelt ved at Nav overførte støtten direkte til arbeidsgiveren min, slik at jeg fikk lønn som de andre ansatte. — Det hadde betydd mye for selvbildet og selvrespekten, som ikke blir særlig bra av å måtte sende meldekort hver fjortende dag til Nav. Jeg må fortsatt forholde meg mer til Nav enn til sjefen min, sa Karoline i vår.
Hun jobber i den samme barnehagen, men med litt større ansvar. — Den største forskjellen er at det står Gran kommune på lønnsslippen, i stedet for Nav Hadeland. Jeg føler at jeg er i en ekte jobb, ikke at jeg er utplassert av Nav. Og det beste er at jeg kan bli her i minst ett år, kanskje to Sterke bidrag Tone Andersen, leder for Nav Hadeland, er oppdatert på Karolines erfaring med Nav. — Hun har en fantastisk arbeidsgiver, de er det heldigvis mange av. Jeg blir glad når jeg ser den endringen som skjer når man får en ordentlig jobb, sier hun.