- Jeg vil være den jeg er

- Jeg kan ikke se at jeg fyller livet mitt skikkelig hvis jeg ikke velger å leve som den jeg er. Dette sier kronprins Haakon i innledningen til den svært åpenhjertige boka «Haakon - et portrett av Kronprinsen som ung mann» som kommer ut på hans 25-års dag 20.juli. Han vil gjerne selv velge å gå inn i kronprinsrollen og gjøre det til sitt valg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Gjennom en rekke samtaler med Dagbladet-journalist og forfatter Frederik Wandrup møter vi en svært åpenhjertig kronprins som forteller om sitt liv. Boka tegner et bilde av en voksen og reflektert tronarving - som ikke er redd for å avsløre nye og ukjente sider ved seg selv.

Mandag i neste uke fyller kronprins Haakon 25 år. Fødselsdagen skal - ifølge Slottet - feires privat på kongefamiliens landsted på Mågerø utenfor Tønsberg.
Samme dag lanserer Gyldendal Norsk forlag boka «Haakon - et portrett av Kronprinsen som ung mann», skrevet av Fredrik Wandrup. Kronprinsen har medvirket aktivt i boka, og forfatteren har hatt flere møter med ham. I tillegg har forfatteren møtt prinsesse Märtha Louise og kongeparet.

Militærtjenesten

Mest oppsikt vil nok kronprinsens refleksjoner omkring militærtjenesten vekke. Grunnloven slår fast at Kongen er rikets øverste befalingsmann. Dermed ligger det i kortene at en tronarving må få en militær utdanning. Men, kronprinsen forteller til Wandrup at han hadde problemer med å gå inn i Forsvaret.

Han legger ikke skjul på at han hadde en moralsk overbevisning om at det er galt å få opplæring i noe som i sin ytterste konsekvens kan føre til at man må drepe et annet menneske.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Likevel ble han ikke militærnekter.

- Jeg hadde en teori om at hvis du drepte et annet menneske, så ofret du egentlig ditt eget liv idet du gjorde det. Etter en slik handling ville det ikke være mulig å få et fullverdig liv uten å dekke over mørke sider i samvittigheten. Og da ville du ikke være et helt menneske, sier kronprinsen.

Han hadde bestemt seg for å gjennomføre aspirantkurset og befalsskolen - fordi han gjerne ville vite hva militærtjenesten gikk ut på. På den tida drøftet han disse tingene med kongen.

Kontrastene

I boka setter kronprinsen spørsmålstegn ved hvor lurt det er at en kronprins kan tre inn som landets regent fra den dagen han fyller 18 år og er myndig.

- Jeg følte meg ganske ung da jeg første gang var med i statsråd. Den ene dagen får du kjeft for å levere en stil for seint på gymnaset. Neste dag sitter du i statsrådsalen, sier Haakon.
Han framholder også de store kontrastene det var å komme rett fra dans og musikk på russefest, for så å gå inn og lede statsråd på Slottet, og så deretter gå ut for å fortsette feiringen.

Mediene

Kongebarna har de siste årene vært gjenstand for stor interesse i mediene, og under en pressekonferanse på Slottet i 1996 ba både kronprinsen og prinsesse Märtha Louise om å få slippe mediepresset da de oppholdt seg i utlandet for å studere. Og forholdet til pressen blir berørt i boka som kommer ut om vel en uke. Selv mener kronprinsen at pressen er blitt noe bedre, men han frykter at den negative utviklingen skal fortsette.

I boka sier han: - Fordi pressen er såpass ille, blir folk vant til at den er det. Etter hvert ønsker de seg mer av det stoffet som blir presentert, og det blir mer og mer akseptert. Det blir litt skummelt, å sende barna gjennom alt det der.

Barndom

Kronprinsen var som gutter flest i barndommen. I Wandrups bok forteller han om guttestreker som smugrøyking og at de gikk på epleslang. I boka nevner kronprinsen en episode hvor han og noen venner kastet epler på en av gardistene som sto på vakt, da de var ganske små.

- Hvis det var et eller annet jeg gjorde som politiet eller gardistene synes var dumt, måtte de skrive rapport. Så det tok en viss tid før den nådde fram. Da hadde jeg glemt det for lenge siden, sier han til forfatteren.

Guttedrømmen

Som liten drømte aldri kronprinsen om å bli brannmann. Derimot ville han gjerne bli butikksjef, avslører han i boka.

- Da jeg var liten ønsket jeg å stå i butikk. For da kunne jeg ha en stor lekebutikk.

Kidnapping

På begynnelsen av 80-tallet ble det avslørt at en bankraner skal ha hatt planer om å kidnappe den unge prisen. Og overfor forfatteren kan kronprinsen avsløre at han fikk vite om kidnappingsplanene før foreldrene rakk å fortelle ham det:

- Jeg var av en eller annen grunn tidlig oppe og hørte morgennyhetene på radioen. Så kom nyheten om at en kidnapping av meg var planlagt, eventuelt med påfølgende utpressing av penger. Jeg husker jeg tenkte en del på det i ettertid.

Belastningen

I boka til Fredrik Wandrup legger tronarvingen ikke skjul på at han i ettertid ser at det har vært en belastning for ham som ung å stå i sentrum for all verdens oppmerksomhet.

- Jeg tror uansett det er en belastning for et barn å være i søkelyset, fordi det mangler erfaring, sier han til forfatteren.
Dette gjaldt ikke bare til fest, men også i hverdagen. Han legger ikke skjul på at det å ha tjenere rundt seg kunne gi grobunn for bortskjemthet.

- Jeg var relativt flink til å manipulere og oppnå det jeg ville, i og med at det var flere personer inne i bildet.

Ordblindheten

Kong Olav ga i sin tid ordblindhet et ansikt. Flere medlemmer av den norske og svenske kongefamilien har slitt med dysleksi. I boka avslører kronprinsen at også han har et snev av ordblindhet.

- Mitt største problem har vært at jeg aldri har vært så veldig flink til å lese. Det sitter kanskje et snev av ordblindhet hos meg, selv om jeg aldri har tatt noe særlig hensyn til dette, framholder kronprinsen.

Han avslører at det går riktig så bra med engelsk rettskrivning ved universitetet i California, så lenge han kan bruke de flotte rettskrivningsprogrammene på datamaskinen.
I boka kommer også kronprinsen inn på sitt forhold til farfaren, kong Olav, og om hva kongen har betydd for ham. Tronarvingen forteller om en varm, men også streng bestefar. Haakon befant seg i Hemsedal da han fikk en telefon fra faren om at kong Olav var blitt alvorlig syk i januar 1991. Innen Haakon kom fram til Kongsseteren var den gamle kongen gått bort.

Slottsbalkongen

- Å stå på slottsbalkongen i dag opplever jeg som en veldig fin måte å føle at man er i kontakt med folket på. Da jeg var liten visste jeg ikke helt hvordan jeg skulle reagere på det, om jeg skulle smile eller vinke eller hva jeg skulle gjøre, sier han.

Haakon forklarer at det ble særlig stor forskjell på ham og de andre barna 17.mai. Det likte han ikke.