Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

«Jeg vil vite hvem  som skjøt Arne»

Aslaug Klungland er ikke bitter på Nokas-raneren som drepte hennes mann. Men enken etter politiførstebetjent Arne Sigve Klungland vil vite hvem den skyldige er.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

STAVANGER (Dagbladet): -  Jeg kunne godt tenke meg å vite hvem av dem som gjorde det, uten at jeg helt vet hvordan jeg ville reagere. Å få vite hvem som skjøt, er til sjuende og sist viktigst for politi og rettsvesen, sier hun til Dagbladet.

I et drøyt halvår har Aslaug Klungland fulgt utviklingen i etterforskningen. Hun er blitt informert av politiet, hun har lest avisene og sett bilder av mennene som skal ha utført ranet i Stavanger 5. april.

En av dem skal ha skutt hennes mann, politiførstebetjent Arne Sigve Klungland, mens han gjorde jobben sin bak rattet i politiets kommandobil. Ifølge Dagbladets opplysninger vet selv ikke politiet hvilken raner som trakk i avtrekkeren.

-  Det var ikke Arne som person de skjøt, de ville ramme politiet. Jeg tror det hadde vært verre hvis de hadde skadet Arne fordi de var ute etter ham personlig, sier Klungland.

Også glede

Enken etter politimannen lar seg intervjue av Dagbladet et drøyt halvår etter det brutale Nokas-ranet. Hennes historie viser at det er mulig å komme seg gjennom selv det verste.

-  Hverdagen består av sorg og savn, men også av glede. Jeg tenker mye på Arne, men det er ikke bare sårt.

-  Av og til kommer jeg på ting som får meg til å le. Hvert menneske reagerer ulikt. Jeg er takknemlig for at jeg fortsatt har evne til å glede meg over livet, sier Klungland.

Den 5. april i år tok 27 års ekteskap brått slutt. Den morgenen kom Arne Sigve Klungland kjørende gjennom Kongsgata i politiets kommandobil. Der ble han møtt av en maskert raner med maskingevær.

Kaldt og rolig løftet ransmannen maskingeværet, siktet og strammet pekefingeren om avtrekkeren. Der og da ble familien Klunglands liv brutalt forandret for alltid.

Trygghet i Gud

-  Det begynte som en helt vanlig dag, men plutselig ble alt snudd på hodet. Det er da man tenker på hvor skjørt og ukontrollerbart livet er, sier enken nå i ettertid.

Resten av dagen var et kaos for Aslaug Klungland. Etterpå innså hun at hun hadde vært i sjokk. Men midt oppi det hele hadde hun ett fast holdepunkt.

-  Tanken som slo meg veldig fort, var: «Gud har kontrollen.» Det ga meg en trygghet som gjorde at ikke alt raste sammen.

Fått støtte

Aslaug Klungland forteller om et ekteskap mellom to aktive personer. Hun har alltid vært selvstendig, men Arnes støtte og trygghet er borte for alltid. Men hun takker alle kjente og ukjente som har sendt brev, bøker, cd-er og bønner hennes vei. Spesielt viktig har familie, nære venner og gudstroen vært i denne tida.

-  Troen er en basis i livet mitt som gir meg trygghet. At Arne også hadde den, betyr veldig mye, sier Klungland.

-  Mange lider

-  Hva tenker du om ranerne?

-  Jeg har ikke så veldig mange følelser for dem, egentlig. Jeg tenker mer på de siktedes familier. Det er så mange i denne saken som lider. Jeg har fått mye omsorg, men har de siktedes familier fått det de trenger? Jeg håper det, for de har jo ikke gjort noe galt, sier Klungland, som håper og tror at saken blir oppklart.

-  Politiet har gjort en fantastisk jobb så langt, det må jeg si. Denne saken viser at de klarer å finne ut av ting, når de bare får nok ressurser.

Aslaug Klungland tror ikke en rettssak mot mennene som politiet mener sto bak ranet, vil gi henne noen nye svar. Men hun vurderer å være til stede når det skjer.

-  Jeg føler et visst behov for å se disse mennene i live, på nært hold.

Vil tilgi

Som kristen har hun også behov for å tilgi mannen som tok Arne bort fra henne.

-  Tilgivelse er veldig grunnleggende i livet mitt. Jeg har mange ganger vært avhengig av både å gi og få tilgivelse. Det kan være et beintøft valg å ta. Men jeg tror at hvis vi holder igjen tilgivelse, så skader vi først og fremst oss selv. Jeg kan være sint som bare det. Men hva gjør det med oss å gå rundt og være sinte og bitre? spør hun.

-  Så hvis Arnes drapsmann kommer til deg og ber om tilgivelse, så vil han få det?

-  Hvis den dagen kommer, er det ikke sikkert at jeg vil føle slik jeg gjør nå. Men jeg håper det. Da kunne han blitt «fri», selv om han satt inne, sier Aslaug Klungland.

I SORG: Politiførstebetjent Arne Sigve Klunglands begravelse var en nasjonal begivenhet. Enken Aslaug Klungland har fått stor og varm støtte etter at mannen ble skutt under det brutale Nokas-ranet i april.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media