- Jeg ville fortsatt

Etter at Valgerd Svarstad Haugland varslet sin avgang som partileder, har hun fått hundrevis at støttebrev og blomster. Hadde støtten kommet før landsstyremøtet da katastrofevalget ble drøftet, ville hun fortsatt som KrF-leder.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Det har vært overveldende. Jeg har fått mailer, brev og blomster også fra folk jeg ikke hadde ventet det fra. Hvis denne støtten fra partiorganisasjonen hadde kommet før landsstyremøtet, hadde jeg selvfølgelig fortsatt som leder, sier Valgerd Svarstad Haugland til Dagbladet. - Men slik situasjonen var da, var det en riktig beslutning å gå av. Nå ser jeg bare fram til å få landsmøtet overstått og legge dette bak meg, sier hun.

Opp- og nedturer

Hun har drøyt en måned igjen som partileder, hvorav to ukers juleferie. En ny form for luksus i toppolitikerens liv. Hun ser flere huller i avtaleboka som kan fylles med flere teaterpremierer og flere frihelger. Hun har allerede begynt å jobbe med avskjedstalen.

- Det blir jo en spesiell tale, men ikke så krevende som den jeg holdt i landsstyremøtet.

- Det er ikke bare lett å slippe taket når en har sittet i partiledelsen i 12 år. Det går litt opp og ned, men mest av alt føler jeg lettelse, sier Svarstad Haugland.

Hard motbør

Det har stormet rundt henne i hele år. Først jevnlig misnøye og kritikk fra lokalpolitikerne i partiet. Så Medhaug-saken. Så katastrofevalget.

Partilederen satte ned et evalueringsutvalg som leverte tilbake slakt av partiledelsen. Svarstad Haugland vurderte fram og tilbake, og bestemte seg for å gå.

Statsminister Kjell Magne Bondevik og parlamentarisk leder Jon Lilletun fikk vite det til frokost. Regjeringskollegene ble informert ved lunsjen. Klokka to holdt hun sin historiske landsstyretale. Hun og nestleder Einar Steensnæs var samkjørte. De varslet at de ville trekke seg.

Ble syndebukk

Etterpå har det strømmet på med ros og anerkjennelse. Et nettmøte med KrF-velgere og tillitsvalgte reflekterer også det.

- Jeg ble en slags syndebukk. Veldig mye av frustrasjonen ble kanalisert mot meg. Men slik må det være, mener Svarstad Haugland.

- Men i Ap, som også har hatt delt lederskap, rammet kritikken og selvkritikken både partilederen og statsministeren i 2001. Hadde det ikke vært rimelig også i KrF?

- En forskjell er at det delte lederskapet i Ap var konfliktfylt. Dessuten hadde ikke Bondevik noen partiposisjon man kunne ta fra ham. Evalueringsutvalget sa jo også at vi burde fortsette i regjering. Men alle i partiet er medansvarlige for valgresultatet, også Bondevik. Jeg tar ikke på meg ansvaret alene. Men jeg var den som kunne trekke en slutning, sier Svarstad Haugland.

«Mørkemannsaktig»

Etter at hun varslet sin avgang, har det vært tilnærmet stille rundt KrF-lederen. Fokuset er satt på etterfølgeren Dagfinn Høybråten.

- I en «vandringssamtale» i Mortensrud kirke før landsstyremøtet sa du at det er forventninger om hvordan en KrF-leder skal være. Han skal helst være mann, ha hjemmeværende kone, flere barn, være avholdsmann og være litt mørkemannsaktig. Var det Høybråten du hadde i tankene?

- Neihei, ler Svarstad Haugland.

- Men han er nok mer prototypen på en KrF-leder enn jeg er. Det vil si en mann med flere barn og kone som har hovedansvaret hjemme. Da jeg var i KrFU, husker jeg at jeg nevnte Anita Apelthun Sæle som en god kandidat fra Hordaland. Men da fikk jeg høre fra en gammel fylkessekretær at i KrF er kvinnene hjemme og tar seg av barna.

Bedehuspartiet

- Dette er lenge siden, men det forteller hvilken eim som har vært i partiet. Alt dette har jeg brutt med totalt. Jeg tok svangerskapspermisjoner, men gikk ut i full jobb igjen. Jeg har slåss for kontantstøtten for at andre skal få gjøre sine valg. Selv ville jeg kanskje benyttet kontantstøtte bare i en kort periode.

- Hva er det viktigste du har stått for som leder?

- Da jeg kom inn som nestleder i partiet i 1991, sa jeg i mitt innlegg på landsmøtet at KrF i større grad måtte bli et folkeparti og nå nye velgere. Og i all beskjedenhet har jeg vært med på det. Siden jeg ble leder, har vi hatt oppturer og en nedtur. Den kom nå.

- De tidligere valgresultatene har vært forholdsvis bra. Vi har fått fram politikken vår slik at KrF er blitt mer allment godtatt. De som har likt våre saker og standpunkter, har kunnet stemme på oss uten å være kristne. Jeg har rusket opp i partiet i forhold til likestillingsloven. Da den ble vedtatt i 1982, stemte alle unntatt en i KrF mot! Jeg har vært med på å få fram at KrF er et parti ikke bare for bedehusfolket.

- Er du redd for at dette skal skusles bort igjen?

- Nei, nei, denne jobben er gjort og kan bygges videre på.

En krevende jobb

- Ble du skuffet over at Jon Lilletun ikke ville stille som lederkandidat?

Svarstad Haugland tenker lenge før hun svarer.

- Jeg har forståelse for det valget han tok. Det er krevende å ta et slikt oppdrag, og Lilletun har vært med i politikken i mange år. Nå har vi fått en kandidat som ønsker å stille, og jeg tror vi alle vil backe ham opp så godt vi kan.

- Men du vil ikke gi ham førsteplassen på lista i Akershus?

- Nei, og det visste han om på forhånd.

Vil være listetopp

- Jeg vil ikke slutte på Stortinget selv om jeg går av som partileder, og er fortsatt ønsket som listetopp i Akershus. Jeg har fylket mitt bak meg. Så har partiet en utfordring med å finne en plass til Høybråten. Jeg gir ikke fra meg plassen. Så ydmyk er jeg ikke! smiler hun.

FOR SEINT UTE: KrF-leder Valgerd Svarstad Haugland har fått overveldende støtte og skryt etter at hun varslet sin avgang. Hadde støtten kommet før, ville hun fortsatt, forteller den avtroppende partilederen.