- Jeg ville ikke takket ja til et nytt statskupp

Men den kuppdømte leiesoldaten Simon Mann er klar for å «rydde opp» i Kongo - selv om han får bank av kona.

LEIESOLDAT: Simon Mann står bak kontroversielle og lukrative operasjoner i Sierra Leone og Angola, og havnet i fengsel etter at han ledet et mislykket statskupp i Ekvatorial-Guinea. Han møtte Dagbladet i London. Foto: Geir Barstein / Dagbladet
LEIESOLDAT: Simon Mann står bak kontroversielle og lukrative operasjoner i Sierra Leone og Angola, og havnet i fengsel etter at han ledet et mislykket statskupp i Ekvatorial-Guinea. Han møtte Dagbladet i London. Foto: Geir Barstein / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

LONDON (Dagbladet): Simon Mann er blitt berømt - og beryktet - for sin karriere som leiesoldat i Afrika. Han står bak kontroversielle og lukrative operasjoner i Sierra Leone og Angola, og havnet i fengsel etter at han ledet et mislykket statskupp i Ekvatorial-Guinea.

Nå sier Mann til Dagbladet at han er klar for nye oppdrag, hvis betalinga er god og omstendighetene er riktige.

- Hvis for eksempel Kongos president Kabila hadde invitert meg og vennene mine på besøk, og sa at «vi har en litt kinkig situasjon med en pågående borgerkrig, kan dere rydde opp?», ville vi sagt ja. Men jeg ville ikke takket ja til et nytt statskupp, sier Mann til Dagbladet.

Irak-krigen Selskaper som Blackwater/XE, Dyncorp, Triple Canopy og Aegis har tjent voldsomme summer på moderne leiesoldatvirksomhet i krigsområder - spesielt under invasjonen av Irak. I striglede brosjyrer liker selskapene å kalle virksomheten for «sikkerhetstjenester».

Simon Mann bruker konsekvent det utskjelte ordet «leiesoldat», og forsvarer de kontroversielle operasjonene i Sierra Leone og Angola.

Manns selskap Executive Outcomes mottok på 1990-tallet store penger, for å kjempe i de blodige borgerkrigene som herjet i de to landene. Mann mener både at statskuppet i Ekvatorial-Guinea, og at private selskaper kriger for profitt, er etisk forsvarlig og riktig.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer