MER MAKT: Folkeavstemningen som ble avholdt i Tyrkia i dag omhandler grunnlovsendringer som vil gi president Erdogan mer makt. Foto: AFP / NTB Scanpix
MER MAKT: Folkeavstemningen som ble avholdt i Tyrkia i dag omhandler grunnlovsendringer som vil gi president Erdogan mer makt. Foto: AFP / NTB ScanpixVis mer

- Jeg ville vært forsiktig med å si at ja-siden har vunnet. Det er noe som ikke stemmer

Anklager om juks og manipulasjon. Tyrkia-kjenner mener noen av dem kan være troverdige. 

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Mens foreløpige resultater om stemmer, urner og antall stemmere begynte å tikke inn, meldte Tyrkias to største opposisjonspartier at de ville kreve omtelling av opp mot 60 prosent av stemmene.

Årsaken er at en rekke stemmesedler ikke skal ha blitt riktig stemplet, men ble vurdert å være gyldige likevel.

Like før klokka 23.00 i kveld erklærte valgkommisjonen i Tyrkia offisielt at avstemningen endte med seier til ja-siden.

Det endelige resultatet er ikke klart ennå, men foreløpige resultater viser at ja-siden fikk en oppslutning på 51,3 prosent, mot nei-sidens 48,7 prosent.

Mener valget er manipulert

- Mange ulovlige handlinger er blitt begått til støtte for regjeringen, sier Erdal Aksunger, nestleder i det største opposisjonspartiet CHP, til Reuters.

Nestlederen sier CHP bestrider opp mot 60 prosent av de opptelte stemmene, og krever omtelling. Det prokurdiske partiet HDP sier på sin side at det vil bestride to tredeler av stemmene.

- Våre data tyder på en manipulering i størrelsesorden tre til fire prosent, skriver partiet på sin Twitter-konto.

Joakim Parslow, Tyrkia-ekspert og førstemanuensis ved Universitetet i Oslo, sier til Dagbladet at de to partiene har tenkt til å protestere mot omlag 2,5 millioner stemmer.

- Dette kommer til å ende opp i rettssystemet dersom det ikke skjer noe dramatisk. Samtidig blir det interessant å se på rapporten fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), når den foreligger på mandag. De har hittil vært kritiske, og hatt langtidsobservatører i Tyrkia, fordi problemene under tidligere valg har oppstått under valgkampen og ikke på valgdagen. I dag har OSSE meldt at de ikke har sluppet inn i en del av valglokalene, selv om de har blitt invitert inn i landet av regjeringen selv.

Men utover å observere og forfatte rapporten, har ikke OSSE fullmakt til å gjøre noe mer.

- De kan ikke sette igang noen form for formell mekanisme, men rapporten vil jo ha noe å si for hvor legitimt valget vil bli sett på, sier Parslow.

- Liten grunn til å tro at opposisjonen får støtte

Tyrkia har også et valgråd, Supreme Electoral Council (YSK), som er ansvarlig for distribusjon av informasjon når stemmene blir talt opp, men som også får alle urnene tilstendt og teller opp på nytt. Resultatene fra denne opptellingen vil sannsynligvis foreligge i morgen tidlig.

- YSK skal avgjøre om valget har foregått på riktig vis. I dette rådet sitter det dommere med stemmerett, så jeg vil tro at vi også må se på dommerstanden og på hvordan de vil reagere. Det er liten grunn til å tro at de vil gi opposisjonen rett.

Han minner samtidig om at en tredjedel av de ansatte i rettssystemet ble avsatt etter kuppforsøket i fjor sommer, og sier at det legger et enormt press på dem som nå sitter igjen.

- De som fortsatt sitter der gjør nok det enten fordi de har vært lojale mot Erdogan eller fordi de har holdt en lav nok profil.

Reagerer på resultater i Istanbul og Ankara

Morten Myksvoll, Tyrkia-kjenner og redaktør for nettstedet Tyrkiskpolitikk.no, mener det er sannsynlig at det i alle fall har vært feil i rapporteringen.

- Om det er snakk om systematisk valgjuks er for tidlig å si, men YSK sender jo sine data til de politiske partiene og til nyhetsbyrået Anadolu. Så får alle de andre mediene informasjon via Anadolu. Det er usikkert hvor mange stemmer som egentlig er talt opp, for nyhetsbyrået fokuserer bare på hvor mange av urnene som er åpnet.

Videre reagerer han på de foreløpige resultatene fra Istanbul og Ankara, sett opp mot det foreløpige totalresultatet. Ifølge Anadolu har nei-siden 51,35 prosent oppslutning i Istanbul, og 51,13 prosent oppslutning i Ankara.

- Det ser ut til at nei-siden vinner både i Istanbul og i Ankara og det er et veldig usannsynlig resultat. Hadde du spurt meg før resultatene begynte å komme inn, ville jeg sagt at det tyder på en nei-seier totalt. Dersom de to nei-seierne som Anadolu har rapportert stemmer, altså i Istanbul og Ankara, burde resultatene også peke på et jevnere resultat totalt sett, kanskje også et nei-flertall.

Myksvoll har også fått ubekreftede rapporteringer om at et stemmelokale i Istanbul ennå ikke har levert inn stemmene sine. Det samme gjelder angivelig ett distrikt i Ankara.

- Dette er altså ubekreftede meldinger, men det er en del ting i resultatene som tyder på at tallene fra Istanbul og Ankara ikke er fullstendige, selv om det står at alle stemmene er opptalt.

- Noen av anklagene kan være troverdige

På Twitter kommer det også flere anklager om juks og feil. En kvinne som tvitrer under pseudonymet Has Avrat har publisert bilder av det som angivelig viser informasjonen som valgrådet YSK sender ut til de politiske partiene og til Anadolu.

«Det er omtrent 174 000 urner i Tyrkia og over 58 millioner stemmeberettigede. Som sett her:», skriver hun og viser til et bilde av en skjerm som skal vise direktefeeden til YSK. Der står disse tallene oppført.

«Så, på mystisk vis, oppdateres direktefeeden og viser 167 000 urner og bare 55 millioner stemmeberettigede», skriver hun videre.

- Det er noe med resultatet som tyder på at noen av anklagene kan være troverdige, sier Morten Myksvoll.

- Spørsmålet er om antallet stemmer man mener burde vært ugyldige, faktisk er så stort. YSK har imidlertid sagt i dag at de har godkjent stemmesedler som ikke ble stemplet slik de skulle på forhånd. De har også sagt at stemmesedler som er stemplet med feil stempel er gyldige. Dette er faktisk lovbrudd.

Ifølge tyrkiske valgmyndigheter oppsto det nemlig forvirring rundt bruken av et spesielt stempel under avstemningen. Stempelene som ble tatt i bruk i flere valglokaler, var preget med ordet «ja», og ikke ordet «stem», slik de skulle være.

Velgere som ville stemme nei til grunnlovsendringene måtte derfor stemple «ja» på den delen av stemmeseddelen som var merket med «nei», opplyser lederen for valgkommisjonen Sadi Guven. Det er uklart hvor mange valglokaler som var omfattet.

- Man tror det er store feil i tallene. Forskjellene i rapporteringen til Anadolu og YSK ser også mistekelige ut, men dette kan være feil bare. Det er imidlertid nok ting som tilsier at man ikke kan konkludere med at ja-siden har vunnet. Jeg vil også være forsiktig med å si at det er valgjuks, men det er noe som ikke stemmer. Det kan være feil, det kan være rapporteringsproblemer og det kan være valgjuks. Og man vet ikke hvor stort omfanget er.