«Jeg visste ikke at frihet fantes»

SEOUL (Dagbladet): - Vi trodde alle andre led, slik vi gjorde, sier Seo Keng Hee (27). Hun har flyktet fra Nord-Korea.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Før flukten til Sør-Korea jobbet Seo Keng Hee som lærer på en barneskole.

- Mange av ungene var så utsultet at de ikke klarte å sitte oppreist. De bare lå utover pultene sine, sier hun.

Lik i gatene

Skolen tok matpakkene fra dem som hadde, og delte med dem som ikke hadde. Foreldrene protesterte, ungene hadde knapt nok til seg selv.

- Folk sultet allerede tidlig på 90-tallet. Men det var fra 1995, etter tørken, at det ble virkelig ille. Ved stasjonen lå likene av dem som hadde sultet i hjel. Først var jeg redd, så ble jeg vant til det.

Faren hennes var fra Sør-Korea, og kjempet på den siden under krigen. Han ble tatt til fange i nord og ble holdt igjen der da partene utvekslet krigsfanger i 1953.

- Vi hadde mye bedre økonomi enn mange, men ble diskriminert fordi far var politisk fange, sier Seo Keng Hee.

I 1997 døde faren.

- Han fortalte ofte om hjembyen sin og drømte om å få se den igjen. Han visste at det neppe ville skje, men ba oss om å prøve å komme oss til Sør-Korea dersom vi fikk sjansen, sier Seo.

Like etter farens død flyktet hun sammen med moren og to søsken. Flukten var dramatisk. Familien bestakk en mann til å få dem over elva til Russland. De sa de ville besøke slektninger og ikke hadde tid til den lange prosessen med å få pass og reisetillatelse.

- Da vi krysset elva, følte jeg at vi ble skutt på hele tida. Vi visste jo at det var soldater på begge sider, forteller Seo.

Slektninger i Kina hjalp dem videre til Sør-Korea.

Popmusikk

Det lille hun visste om Sør-Korea før hun dro, hadde hun fra de få sørkoreanske popsangene som ble tillatt spilt på radioen. Det hun setter mest pris på i sitt nye hjemland, er friheten.

- Her har alle frihet, de kan si hva de mener uten at det er farlig. I Nord-Korea blir du sendt til konsentrasjonsleir eller skutt dersom du kritiserer ledelsens politikk eller sier noe annet myndighetene mener er feil, forteller hun.

- Jeg visste ikke at det fantes noe annet. Vi trodde alle andre led, slik vi gjorde i Nord-Korea. Jeg visste ikke at frihet fantes.

Hun vet ikke hvordan det går med slektningene som ble igjen. På spørsmål om hun noen gang vil dra tilbake selv, rister hun voldsomt på hodet.

- Aldri!